Bokelskere.no

Oluf Gabrielsen er trettini, jobber på universitetsbiblioteket og er gift med læreren Astrid. Men ekteskapet henger i en tynn tråd, i hvert fall påstår Astrid det. Før hun bestemmer seg for om hun skal la tråden ryke eller lappe den, drar hun hjem til tanten sin, Vera. Tilbake sitter Oluf, en typisk 1970-tallsmann; blind, hovmodig, mer opptatt av seg og sitt og uvitende om hvor Astrids misnøye med ekteskapet kan ha kommet fra. Reaksjonen hans er barnslig; i et forsøk på å vise henne at han er likegyldig til hennes fravær, inviterer han en uteligger til å komme og bo i leiligheten, sove i ektesengen. Handlingens fornuft er like diffus for ham som den er for andre, og det går ikke lang tid før den ender i en tragedie.

At jeg skulle bli dypt og inderlig glad i en hovedperson som presenteres slik i bokens åpningslinje:

"Klokka ti over tre natten til 3.mars sto Oluf Gabrielsen og stirret uhemmet på de utstilte pornobladene i "Six" i Grüners gate."

det ble en overraskelse. En deilig overraskelse.

På side 7 rammet den første av Amors piler meg midt i hjertet:

"Når han tenkte: nå føler du deg prektig, så svarte han: nei, det gjør jeg ikke - og følte seg prektig. Han hadde det litt godt."

Jeg blir snart bekymret for at jeg skal bli nødt til å bevitne at denne skjønne mannen skal miste Grepet om livet sitt. Han har eksistensielle kvaler, problem i ekteskapet og døyver problemene med øl og valium.

På side 19 får vi begge litt trøst:

"Til sin forundring hendte det han sa høyt inne i seg "Min sjel, min sjel, lov Herren, og alt hva i meg er, hans navn." Han visste ikke engang hvor han hadde strofen fra, han hadde aldri vært religiøs, gått på Frelsesarméens søndagsskole for å få glansbilder hadde han saktens, men lovet Herren hadde han såvidt han husket aldri gjort."

Og drygt halvveis kommer en ny dose trøst:

"Hvor mange timelønner har du drukket opp i kveld, da? spurte Astrid og ga hånden hans et vennlig trykk.
-Et par, tenker jeg. Jeg drikker pils, vet du, dessuten tjener jeg vel over gjennomsnittet. Gud vet forresten hva jeg har i timelønn, det har jeg aldri regnet ut. Virker jeg pussa?
-Litt.
-Gjør det noe?
-Nei.
Oluf hadde det godt."

At jeg ikke har lest Askildsen tidligere tror jeg dessverre henger sammen med at han ikke var en del av den politisk klarerte forfattereliten på syttitallet. I denne boken spiller m-l bevegelsen en ikke helt ubetydelig rolle, og slett ikke så negativ som det kan se ut til på side 18:

"Fyren med Klassekampen hadde drukket ut, reiste seg. Oluf fikk en innskytelse, en riktig dum innskytelse, tenkte han etterpå, men han fulgte den.
-Kan jeg få kjøpt den avisa av deg?
Studenten nølte, så på ham, sa:
-Jeg har lest den. Du kan få den.
-Nei, jeg vil betale for den.
-All right, halvannen krone.
Oluf ga ham pengene, tok avisen og rev den i to. Studenten så på ham, lenge, så trakk han på skuldrene og gikk."

Førsteutgaven av Kjære, kjære Oluf kom ut på Aschehoug forlag, ikke Oktober som jeg ser nyere utgave er. Hadde Oktober gitt ut Askildsen på syttitallet hadde jeg garantert lest hver eneste av hans bøker.