Bokelskere.no

Paul Auster er ikke redd for melodramatikk. Hovedpersonen i Illusjonenes bok har mistet kone og barn i flystyrt, og har langt på vei meldt seg ut av livet i det han begynner å skrive en biografi om en glemt stumfilmstjernre som forsvant sporløst for mange år siden. Etter hvert blir han oppsøkt av en kvinne midt på natten, som truer ham med pistol, som han tar og prøver å skyte seg selv, før de ender opp i senga og setter seg på flyet til New Mexico for å komme til bunns i historien om den forsvunne filmstjernen. Jo da.

Historien er såpass far fetched at Auster bruker mye plass på å forklare oss hvordan den tross alt henger sammen, men jeg ble etter hvert mindre og mindre engasjert i den. Finalen, de siste 50 sidene, tar lufta ut av en fin begynnelse, og slutten, som ber om leserens tårer, ga meg ingenting.

David Zimmer har mistet alt som ga livet mening. Hans kone og to små sønner døde i en tragisk flyulykke, mens David måtte gjøre ferdig semesteret som professor i litteraturvitenskap.
Etter ulykken går han inn i en dyp depresjon, og bare whisky og TV er følgesvennene hans.
Mens han zapper gjennom TV-kanalene, kommer han over en ukjent stumfilmskaper - Hector Mann. David blir så fascinert at han bestemmer seg for å skrive en bok om Manns filmer.
Mann selv er også et mysterium; han forsvant nemlig sporløst i slutten av 1920-årene.
Så får David et brev fra Manns kone, som påstår at Hector er i live og vil treffe David...

Meget leseverdig av Auster!

Det beste jeg har lest av Paul Auster. En fantastisk historie, med så mange lag, så mange uventede vendinger. En bok som er noe helt annet enn den gir seg ut for å være. Anbefales på det varmeste. (På originalspråket!)