The Santaland Diaries av David Sedaris er en forholdsvis liten bok i seks deler. I motsetning til andre verk av samme forfatter består fire av seks stykker av ren fiksjon. Fra en forfatter som har skapt seg et navn gjennom autobiografiske essayer og humoristiske refleksjoner over livet rundt seg var det en spennende mulighet til å se en annen side av et talent.
De fleste enten elsker, eller er veldig skuffet, over denne samlingen. Selv faller jeg i den siste kategorien, for selv om jeg veldig gjerne vil, klarer jeg rett og slett ikke å sette pris på de fiksjonelle bitene her. Humoren som er så behagelig balansert og utrolig treffende i resten av Sedaris' skriverier virker tvungen, overdreven og slitsom i stykker som "Front Row Center with Thaddeus Bristol," og "Based Upon a True Story" og beklagelig nok tok jeg meg selv i å telle over hvor mange sider det var igjen av den ene eller den andre delen, ikke et godt tegn hos noen leser.
Til tross for dette drar tittelhistorien "Santaland Diaries" boka opp et hakk, skrevet i typisk Sedaris-stil, og "Dinah, the Christmas Whore" er et ikke like godt, men absolutt betydelig bidrag til å gjøre boka mer underholdende. Kvaliteten på språket varierer noe, men det er kanskje å forvente med tanke på forskjeller i både sjanger og tidspunkt de ble skrevet ettersom samlingen først og fremst er satt sammen pga. juletema.
Som sagt, noen elsker denne boka, og noen vil bli skuffet. Hvis du ser spesifikt etter ting skrevet i samme stil som i Me Talk Pretty One Day, Dress Your Family in Corduroy and Denim eller Engulfed in Flames er ikke denne boka den beste å følge opp med. Men tittelhistorien er så absolutt den typiske Sedaris-historien. Alt i alt er dette ei bok som skiller seg ut på mer enn en måte og det kommer ned til personlig smak. For meg er dette den av Sedaris' bøker som ikke vil bli lest igjen, og skal et terningkast gis for boka i sin helhet må det bli tre.