Bokelskere.no

kul bok

Hele boken er skrevet i brevs form fra Charlie til en venn. Her forteller han om dagliglivet, både på skolen og hjemme. Charlie er ikke populær, men han har evnen til å lytte, noe som gjør han til en veldig god venn. Det er en del drama i familien til Charlie også, og Charlie er sårbar og følsom, så det går veldig inn på ham.
En dag bestemmer han seg for å våge seg inn på «dansegulvet», for å få et annet perspektiv på ting. Det er slutt på å være veggpryd!

Ungdomsbok, som også er filmatisert og oversatt til norsk. Lettlest, trist, opplysende, morsom, og veldig fengende.

Denne perlen av en bok inspirerte meg til å lese romaner igjen, etter ett romantørke på over 15 år. Nå nyter jeg skjønnlitteratur igjen, og det er jeg utrolig takknemlig for.

For å være helt ærlig så syntes jeg at denne boken var slitsom å lese ettersom jeg ikke likte mange av de dumme valgene Charlie tok. Halvparten av boken satt jeg bare å sa nei nei nei ikke gjør det. Dette er bare min mening

Dette er ei ungdomsbok skriven i brevform. Charlie skriv til ein ukjend mottakar og fortel om kvardagen sin. Han har litt vanskar med å finna seg til rette på High School, men etter kvart blir han med i ein vennegjeng med litt eldre elevar. Me blir godt kjent med søskena Sam og Patrick. Charlie blir forelska i Sam, men ho har kjærast. Patrick er homofil, og han har eit hemmeleg forhold til ein som ikkje er open om sin legning.

Charlie er veldig skuleflink, men i periodar har han det vanskeleg psykisk.

Det er umogleg å ikkje bli glad i Charlie. Han har ein sjarmerande måte å skriva brev på, med humor og varme. Alle personane er fargerike og interessante, og alle delane av historia er spanande. Denne boka kan eg anbefala på det varmaste til både unge og vaksne!

Sorry for sein anmeldelse. . . Igjen. . . Nå må jeg slutte med det!
Men det betyr ikke at jeg ikke likte boka. Jeg elsker den!

Boka handler om Charlie, en gutt som skal starte på videregående. Han er er ikke som alle andre, han er en Wallflower. Han holder seg mest for seg selv, og denne boka handler jo om ham.
Det er litt vanskelig å forklare hva denne boka handler om, men man trenger ikke å vite så mye heller da:)

Noen Nytt:
Gjennom hele boka får vi høre historien gjennom brev! Det er en ny vri;) Jeg synes det var kult og interessant å se at det faktisk funket. Jeg må innrømme at jeg var veldig skeptisk på begynnelsen, men det var en kul idé.

Jeg pleier vanligvis ikke å lese så mye realistisk fiksjon, men det burde jeg starte med!
Man kan kjenne seg igjen i hovedpersonen og i problemene deres, og det er sånn man tiltrekker oppmerksomheten til leseren.
Jeg likte også veldig godt persongalleriet i boka og det var fint å lese om vennskapet mellom Sam, Charlie og Patrick. De er ikke akkurat den mest normale vennegjengen, men de passer så godt sammen.

Slutten passet bra, og jeg synes det var veldig trist at boka var slutt:(
Boka føltes mye lengre enn bare 231 sider. Det er litt rart at Scbosky klarte å få med så mye. Jeg synes litt synd på Charlie på slutten av boka. . . Helt alene på skolen, igjen.

Se også her!

For en liten stund siden så jeg filmen The Perks of Being a Wallflower. Jeg likte filmen utrolig godt, og begynte å lese boka kort tid etterpå. Dere har sikkert hørt det før, men boka er mye bedre. Filmen er en veldig god versjon og er virkelig verdt å se, men boka er best! Den er utrolig god <3 (Jeg leste den på to dager, det sier litt...)

Jeg liker veldig godt måten Charlie forteller historien på. Han forteller den gjennom brev han skriver. Han nevner aldri hvem det er han skriver til, og han skriver at personen han skriver til ikke kjenner han, men at han føler for å skrive til noen. Han skriver at personen han skriver til virker som en grei person fordi han eller hun ikke lå med en person på en fest bare fordi han eller hun kunne. Ganske interessant logikk, og Charlie tenker slik. Fordi det og det skjedde, må han eller hun være sånn eller sånn. Hva slags person Charlie er, kommer det mye tydeligere fram i boka enn i filmen.

Charlies beste venner er Patrick og Sam, to eldre elever. Jeg liker begge to kjempegodt. De er nyanserte karakterer, og det er lett å like dem. Både Sam og Patrick har triste historier, men jeg synes Patricks historie er den tristeste. (Jeg kommer ikke til å fortelle hva det gjelder fordi det er en viktig del av plottet i boka...) Stakkars Patrick :(

Det er rørende og trist til tider å følge Charlies historie. Den strekker seg over et helt skoleår, og man får innblikk i Charlies liv og tanker gjennom året. Charlie er en person det er veldig lett å bli glad i. Derfor ble jeg glad på hans vegne når alt gikk bra, og når det ikke gikk så bra, ble jeg veldig trist. Som jeg kanskje har nevnt tidligere i mine anmeldelser, er de beste bøkene de som får meg til å føle noe. The Perks kommer garantert inn i den kategorien.

The Perks er en vakker historie. Den er trist og rørende, men det som er det beste er at den kunne ha vært om hvilken som helst familie. Man kan kjenne seg igjen. Alle har sine problemer, og det kommer frem i boka. Men selv om du har det vanskelig, vil det ordne seg etter hvert. Jeg tror at det er budskapet i boka, og det er et veldig viktig budskap. Mange har det vanskelig i tenårene. Derfor er det viktig å få høre det at det vil bli bedre.

Jeg synes alle burde lese The Perks. Jeg tror at folk i forskjellige aldere vil tolke boka forskjellig, men alle kan få noe ut av den. Kanskje bortsett fra små barn... Ungdomsskolen og oppover er nok den beste alderen. Hvis man ikke er så glad i å lese, burde man se filmen. Jeg synes egentlig at man burde både lese boka og se filmen. De gir litt forskjellig syn på historien, men er fortsatt veldig like. Den største forskjellen er nok at i filmen er noen av scenen i boka slått sammen, men det gjør ikke så mye.

Etter at jeg var ferdig med boka, var jeg ganske trist. Boka ender trist, og jeg har funnet ut at jeg begynner veldig lett å gråte og lever meg lett inn i andres situasjoner. Derfor var følelsene mine litt i ulage. Jeg tenkte som så: for å gjøre det bedre, kunne jeg se noen episoder med Supernatural, en tv-serie jeg ser på. Det var ikke noen god idé. Jeg hadde kommet til sesongfinalen av sesong 5, og sesongfinalene er alltid veldig triste eller følelsesladede for meg. Så jeg satt og gråt og gråt og fant fort ut at det ikke var noe sjakktrekk å se på Supernatural akkurat da...

Nå tror jeg at jeg må lese noe lett. Jeg håper Eleanor & Park av Rainbow Rowell er den riktige boka. Det er i hvert fall den jeg har tenkt til å starte på.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Velskrevet og lettlest bok som gledet meg, og ganske sikkert har enda større apell for et noe yngre publikum. Jeg likte fortellerstemmen og den ensidige brevvekslingen, og plages ikke av at ikke alt blir avklart og "ryddet opp i". Hovedpersonen Charlie var tidvis svært engasjerende, og mange temaer ble berørt med en tilnærming jeg likte godt. En veldig sterk firer, og jeg ser gjerne filmen om anledningen byr seg...

Hvis jeg skulle gitt terningkast på skriveteknikk, så hadde denne boken fått en treer, eller en svak firer. Når det er sagt, handler bøker for min del mer om følelser den gir leseren enn at leseren skal stille seg kritisk til hvordan forfatteren jobber (innenfor rimelighetens grenser). Denne boken vekker gode minner om de spennende følelsene man oppdager og opplever i tenårene, og den var en fornøyelse å lese.

Det er ikke bare, bare å være tenåring ...

Møt Charlie. Han er en fersk High School elev, som kan virke noe forvirrende og svært usikker til tross for at han er meget intelligent. Men det å være intelligent er ikke alltid nok. Sosialt sett strever han med å passe inn. Han er en fyr som ser på at andre lever livene sine, men selv vet han ikke hva han vil eller hvor han skal begynne. Det eneste han vet er at han er lei av å være på sidelinjnen, være et slags veggpryd. Han vil leve livet sitt han også, men han vet bare ikke hvordan. Det er ikke like greit å være sjenert og må anstrenge seg litt ekstra for å bli akseptert blant andre. Han får noen få venner og tar en dag av gangen. Men for det meste virker det som om han blir kastet inn i den ene kompliserte situasjonen etter den andre. Typisk High School.

Men han har da sine lyse sider, nemlig interessen for bøker. Han får bøker av en lærer som han ser opp til og blir knyttet til bøker som betyr mye for ham. De er hans virkelighetsflukt. Han er smart og denne læreren vil at Charlie skal vite det gjennom å skrive bedre bokrepotasjer. Mellom skolejobbingen tilbringer han tiden med de få vennene han har og skaper sosiale bånd med dem. Hjemme er det heller ikke så lett hvor han må "konkurrere" med storebroren sin som er en stor stjerne på College innen Amerikansk fotball genren. Charlie føler at han ikke har noe å konkurrere med. Ikke nok med det. Han har også sine bekymringer for søsteren som har en kjæreste som slår henne.

Som sagt det er ikke lett å være ung og Charlie er et godt eksempel på det. Hva gjør man i forskjellige situasjoner? Og hva må til for å passe inn i forskjellige miljø?

The perks of being a wallflower har nettopp blitt filmatisert og blant bokfolk på youtube har denne boka mildt sagt blitt hyllet. Jeg ble meget nysgjerrig og ville derfor lese boka selv, finne ut hvorfor denne boka er så populær og kanskje like den like godt som "alle" andre. Jeg begynte å lese den med store forventninger, noe som selvfølgelig er dumt for da kan man lett bli skuffet, og det ble jeg dessverre når det gjalt denne romanen.

Jeg liker vanlige romaner, oppvekstromaner osv Jeg leser ikke bare grøss og fantasy selv om det er det jeg leser mest av. Jeg er veldig altetende innen litteratur og liker å utvide horisonten. Nå var det lenge siden sist jeg leste en roman og følte at det var på tide.

Men det endte opp med at jeg ikke likte The perks of being a wallflower fullt så godt som jeg hadde håpet på. Starter alltid en bok med et åpent sinn, men det hjalp ikke. Jeg likte konseptet og noen av karakterene i boka, men jeg kunne bare ikke fordra Chobskys skrivestil. Tanken på at hele historien er skrevet i brevformat (jeg likte tanken på det) så syntes jeg bare at Chobskys skrivemåte var rett og slett irriterende. Det er vanskelig å forklare skrivemåten hans. Den er jo veldig enkel. Ikke noe galt med det. Men alt føltes på en måte så oppsummert, uekte og til tider masete. Følte heller ikke at jeg ble godt nok kjent med Charlie til å bry meg nok om ham. Ja, jeg kjener meg litt igjen i ham. Jeg var også utstøtt på skolen, var den som hadde det vanskelig for å tilpasse seg og bli kjent med andre. Grunnen var at jeg også var temmelig sjenert, men jeg var person som likte å være for meg selv i stedet for å være sammen med andre. Så jeg vet litt hvordan han har det i enkelte deler i boka, men likevel syns jeg at det var litt vanskelig å få tak i ham.

The perks of being a wallflower var en ok leseopplevelse, men ikke noe annet enn det for meg. Den vil helt sikkert treffe andre bedre på en eller annen måte.