Bokelskere.no

Adjutanten av Jørgen Nordheim er en spesiell bok med flere perspektiver og fortellinger flettet i hverandre. Vi møter den gamle, tyske adjutanten som har søkt seg en eneboertilværelse på Hylla, et fraflyttet småbruk på en berghylle innerst i Sognefjorden. Hans kontakt med omverdenen er stort sett med verten - fruktbonden - og datteren Helga, som bor 800 meter "rett ned". Handlingen strekker seg fra 1890-tallet til 1968 og favner intet mindre enn Europas historie i denne perioden. Adjuntanten har hatt fremstående militære posisjoner, og tankene hans kverner stadig rundt problemstillingene: Hva gikk galt, og Hvilket ansvar har jeg?

Forfatteren klarer det kunststykket å la sin hovedperson se på oss, nordmennene, med utlendingens blikk. Dette er artig, tatt på kornet og forteller mye om "den norske folkesjela"! Gjennom blikket utenfra får vi øynene opp for særtrekk ved oss selv.

Gjennom sine tanker om ansvar, makt, plikt og skyld nøster den gamle mannen opp Europas historie - to verdenskriger, 1917-revolusjonen i Russland og Russlands innvasjon i Tsjekkoslovakia i 1968. Her er det ikke alltid like lett å henge med for en som ikke selv har grundige historiske kunnskaper (forfatteren er historiker). Her er mange navn og hendelser, og sprang i tid og sted. Jeg synes forfatteren gjør dette unødvendig vanskelig for sine lesere.

I det oppgjøret den gamle holder med seg selv og sitt liv, kretser han rundt store spørsmål: Hvilket individuelt ansvar har vi for de valgene vi tar? Hvor bevisste er vi våre valg, og hva påvirker dem? Hva er resultat av bevisste valg, og hva skyldes tilfeldige omstendigheter? Tolker jeg boken rett, legger den gamle adujtanten på seg et urimelig stort ansvar.

Norheim skriver godt. Han trekker frem mange interessante observasjoner og refleksjoner. En bok jeg absolutt anbefaler og svært gjerne vil høre andres synspunkter på.