Jeg er usikker. Boken er en rekke essayer og selvfølgelig ujevn. Det litterære er ujevnt og teksten spriker i alle tenkelige retninger. Jeg føler at jeg har misset noe i og med at jeg leste denne før jeg leste Bitterfitter, som jeg forstår kom først og derved dannet et preludium. Noe paa samme måte som Fittstim og Råtekst gjorde 10 år tidligere. Jeg er faktisk ikke en gang sikker på om jeg anerkjenner det feministiske tilsnittet - er det virkelig lettere å være mann enn kvinne i dag? Kan samtidstekster overhode leses i sin samtid?