Det begynte så spenstig med Bøddi som anarkistisk bølle alene mot alt og alle. Etter at han mista sin mor gikk det beint nedover med han og handlingen forøvrig.
Bøddi som anser seg sjøl som den eneste sannhetssøkende personen igjen blant de chips-spisende og såpekonsumerende islendingene. Som freser og skjeller ut alle på bloggen sin. Og så plutselig blir han far. Trur han i allefall. Alt rakner for han da det viser seg at det ikke er hans barn allikevel. Og i og med at dette skjer i samme momang som mora hans dør, får han et slags sammenbrudd.
Utrulig hva middelaldrende menn kan finne på når de har sammenbrudd. Denne karen drar på tvers av Island pr. hest. Midt på hovedvegen. Og prater kryptisk om revolusjon.
Det ender med blodbad der han dreper sin bror og så blir drept sjøl.
Forsto ikke helt denne slutten. Er det nok et eksempel på at forfatteren har hatt for dårlig tid til deadline eller mener han noe med dette?
For øvrig en artig bok, må jeg si. Men av de tre jeg har lest av denne forfatteren, likte jeg best "Håndbok i husstell for leiemordere".
