Bokelskere.no

Slår inn åpne dører

Jeg gledet meg til å lese denne boken. Til å lære nye ting. Til å bli utfordret. Til å tenke på nye måter. I begynnelsen fikk jeg dette. Jeg ble utfordret til å tenke på Muhammedkarikatur-striden, og innså at jeg den gangen var redd og var mot at karikaturene skulle trykkes. Nå har jeg ombestemt meg. Det er lov å ombestemme seg, vi skal være kritiske mennesker i utvikling. Men nå er jeg litt over halvveis i boken, og nå er den bare kjedelig. Den slår inn åpne dører. Den tar opp utdaterte tema og argumenterer mot dem. Han argumenterer mot skapelsesberetningen og for evolusjon. Alle kristne jeg kjenner tror på evolusjonen. Det er ikke oppsiktsvekkende. Han argumenterer mot at ateister har dårligere moral enn troende. Jeg kjenner ingen troende som tror at deres moral er overlegen en ikke-troende bare fordi de leser f.eks. Bibelen. Han argumenterer med at det er mange dårlige folk i Bibelen. For troende er poenget nettopp at de som beskrives i Bibelen ikke er perfekte. De er vanlige mennesker, eller direkte dårlige mennesker, som Gud likevel har valgt å bruke.

Kanskje The God Delusion provoserer de svært konservative og fundamentalistene. Men ikke «vanlige» troende i Norge. Jeg er glad for at ateister har fått et verk de kan samles om og peke til, en stemme som representerer dem, men jeg er skuffet. Dette holder ikke mål. Dette provoserer ikke. Det er kjedelig. Jeg har lest kristne bøker som er mye mer provoserende enn denne.

Jeg skal prøve å lese ferdig boken og legge til et innlegg dersom jeg endrer mening. Men nå tenker jeg at dette kun er en bok for ateister som trenger et meningsfellesskap. Ikke for troende som vil bli utfordret.

"nytt fokus på temperament fremfor toleranse:
her må vi slutte å ta med silkehansker på religion."
(Davidsen)

Fokuserte opus er blitt hedret med en ganske omfattende
vurdering av en sivilingeniør, som også er vant til å
ettergranske bærestyrken av argumenter og logiske
konstruksjoner. Mannen bak bloggen DEKODET.

Ikke noen vanlig blogg-spott heller, mer et ærlig forsøk
på å forstå de tankebygninger og skisser motparten kan
se ut til å ha ønsket å oppføre.

Da finner jeg det verd å sitere litt fra Davidsens granskninger:
DAWKINS DEKODET

[om den nyateistiske vekkelsen]
..ingen legger skjul på ønsket om å være kompromissløse og konfronterende.
Alle har et klart ærend. De aksepterer ikke nonsens, dette er kampskrifter.
Målet er å vise hvor irrasjonell og farlig gudstro er.

(...)
Boka kan likevel fort gjøre ateister en bjørnetjeneste. Siden han hausses opp
i religionskritiske kretser vil nok mange – enten de er ”religiøse” eller ei -
tro at hans argumenter er hva ateister har å by på.
Når man så ser hvor mye han bommer, er det vanskelig ikke å avvise ateismen.

På samme måter som ateister kan reagere på kristne som oser av stråmenn og
selvgodhet og dermed ikke anstrenger seg for å se om det finnes bedre argumenter.

Så synes Dawkins da også i større grad å henvende seg til amerikanske ateister
enn til reflekterte religiøse.

(...)
synes Dawkins paradoksalt nok å være farget av en postmoderne mentalitet.
Ettersom religion i en slik sammenheng tilhører det rent subjektive,
er det ingen kriterier for å skille mellom ulike retninger.

Og for Dawkins synes all tro å være blind tro.
I stedet for å vurdere om det kan være større prinsipielle og praktiske
forskjeller, skjærer han all religion over én kam,
selv om han vedgår at retninger som buddhismen ikke engang har noen gudstro.
Dawkins veksler dermed mellom å kreve objektiv og rasjonell behandling
av religion, og å definere all religion i samme, subjektive bås.
Men uten å sette seg objektivt eller rasjonelt inn i dem.

(...)
Han er ikke alene om å være dypt bekymret for at irrasjonelle krefter og
sterkt undertrykkende kulturer skal ta over, enten vi snakker om lover
eller politiske ordninger. De færreste ønsker noen inkvisisjon eller Sharia.

Men samtidig gjør denne frykten at man kan overgeneralisere.
Det er til dels store ulikheter mellom religioner, både i seg selv og i ulike
tidsperioder. Dawkins synes imidlertid likhetene er viktigere enn forskjellene.

Han anstrenger seg dermed ikke for å skille mellom for eksempel religioner med
og uten religiøse lover. Han diskuterer ikke om det er forskjeller mellom
konservative og tradisjonsorienterte retninger og fundamentalt førmoderne.
Han vurderer ikke om noen religiøse retninger har større ressurser i forhold til
å støtte og grunngi demokrati, naturvitenskap og menneskerettigheter enn andre.
I stedet blir all gudstro oppfattet som prinsipielt farlig
fordi den i følge Dawkins er irrasjonell.

Recensjonen kan nytes her: ->

bloggen Dekodet

Før Dawkins, var jeg riktignok ateist og hadde ingen problemer med å stå ved mitt syn - men så ikke noen grunn til å argumentere mot andres livssyn. Etter Dawkins har jeg blitt en "misjonerende ateist". Denne boka bør alle lese, det er så viktig at man ikke bare resignerer for religionen og dens påvirkning på samfunnet - den holder menneskeheten tilbake i alle aspekter. En bok for deg som allerede er overbevist (som jeg var), for deg som tviler på din egen tro (som Dawkins en gang i sin spede ungdom gjorde) eller for deg som har lagt religionen på hylla, men ikke helt vet hvordan du skal forklare ditt valg for andre.

Spesielt viktig er delen om hvordan samfunnet aksepterer at religion prakkes på barn, i stedet for å være et gjennomtenkt valg folk tar når de er voksne. Det er en del som alle bør lese og tenke gjennom.

Les denne - og lån den ut til alle du kjenner!

Endelig noen som klarer det vi ateister flest ikke gidder: å argumentere. Dawkins legger fram bevis etter bevis: oversettelsesfeil, maktforhold, kjemi, biologi, fysikk, historie og logikk - religion har ingenting å stille opp med i møtet med det denne mannen forkynner, nemlig sannheten.