Bokelskere.no

Er egentlig er barnebok, men setter et støkk i en voksen leser også

Da jeg først så Coraline i biblioteket, tenkte jeg ikke stort over det. Jeg tok den av hylla og leste baksideteksten. Plutselig fikk jeg en skikkelig trang til å sette meg ned å begynne Coraline umiddelbart, men jeg skulle på tennis, så jeg hadde ikke tid. Og jeg holdt på med en annen bok. Men jeg kunne gjerne startet denne boka med en gang jeg lånte, selv om jeg ikke pleier å lese flere bøker samtidig. Jeg mener det, jeg hadde virkelig lyst til å lese den!

Nå holdt jeg nesten på å skrive at dette er min første Neil Gaiman-bok, men det er det jo ikke. Jeg har tidligere lest Odd og Frostkjempene, og jeg hadde glemt at den var av samme forfatter som Coraline. Dessverre likte jeg ikke Odd og Frostkjempene særlig godt, selv om det er utrolig lenge jeg leste den. Men jeg husket at jeg ikke var fullt fornøyd med den. Coraline er så mye bedre!

Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boka og de innfridde, men ikke helt. Men akkurat nå skal jeg fokusere på det positive.
Ideen bak boka er utrolig interessant, og jeg skjønte at det var en litt "creepy" bok bare av å lese baksideteksten. Nå for tiden har jeg veldig lyst til å lese litt "creepy". Jeg har lyst til lese en skikkelig grøsser, fordi jeg har ikke blitt ordentlig redd av en bok siden jeg leste Marg og Bein-bøkene da jeg var yngre. Derfor var jeg kjempeglad da jeg fant Coraline, en tynn, liten bok som man så vidt legger merke til, stående på hylla i biblioteket. Og jeg synes faktisk at Coraline var nokså "creepy".

Neil Gaiman er en kjempegod forfatter, og jeg liker veldig godt skrivestilen hans. Han skriver veldig enkelt, men fortsatt så detaljert, hvis det gir mening. Det er veldig lett å forestille seg alt i hodet, akkurat som om du ser en film.
Coraline er en utrolig smart og modig jente. Hun gjør hva som helst for familien sin, selv om hun må risikere livet sitt i samme slengen.
Jeg har også et sitat som jeg vil dele med dere, sagt av Coraline, som jeg synes er utrolig fint:

“Because,' she said, 'when you're scared but you still do it anyway,
that's brave.”

Dette er en av illustrasjonene!
Noe som jeg synes var kjempekult, var at boka hadde illustrasjoner i hvert kapittel. Det hjalp med å gjøre historien mer levende. Noen av dem var skikkelig "creepy", det skal være sikkert! Skulle ønske at alle bøker har illustrasjoner i seg. Det hadde vært ekstremt kult!

Dere som har lest boka, så dere likheter mellom den sorte katten og Cheshire Cat, fra Alice In Wonderland? Jeg synes de lignet litt, på måten de snakket og at de var litt mystiske. Begge svarer ikke ordentlig på spørsmål du stiller dem. Men kanskje det bare er meg som tenkte det. . . Si ifra hvis du tenkte det samme:)

Okay, jeg må nevne noe jeg synes var litt kjipt. Fordi jeg likte egentlig ikke avslutningen. Jeg hadde forventet noe litt mer "creepy" og skummelt, siden boka er omtalt som en grøsser. I tillegg hadde jeg forventet en skikkelig kul slutt. Kanskje jeg hadde litt for høye forventninger, men jeg hadde håpet på en annen avslutning.

Men dette er absolutt en bok jeg anbefaler. Coraline er en bok for folk i alle aldre, ikke bare barn. Det er en veldig lettlest bok - jeg leste den på én dag, så det sier litt - og jeg tror alle kommer til å like Coraline hvis de gir den en sjanse. Hvis ikke finnes det en animasjonsfilm, som jeg ikke har sett enda.
Den er definitivt "creepy", og jeg anbefaler å lese om kvelden for å få den fulle opplevelsen. (Nå har jeg brukt ordet "creepy" utrolig mange ganger, men det er det beste ordet å bruke. . .)
Men jeg håper å få lest flere bøker av Neil Gaiman, og kan ikke vente med å se animasjonsfilmen!
Opprinnelig publisert her!

Coraline og foreldra har flytta til eit gamalt hus som er delt i tre leilegheiter. I kjellaren bur to systre som ein gong var berømte, medan mannen på loftet trenar eit museorkester. Huset elles er heilt vanleg, utanom døri innanfor finstova, som eigentleg skal føra rett inn i ein vegg, men som ein dag fører til ei anna finstove, eit anna kjøken, og ei anna mor.

Coraline er i kjent Gaiman-stil. Det er ei barnebok, men sopass skummel at eg ikkje turte å lesa den om kvelden (det er noko med skildringane av mori med knappeaugo som er særs forstyrrande), og Gaiman tek barnet på alvor. På den måten liknar Coraline både på Ocean at the End of the Lane og The Graveyard Book, men Coraline er hakket enklare, iallefall overfladisk sett. Ho har eit kort handlingsforløp, og små avstandar, men når ein kjem til slutten oppdagar ein at ho handlar om meir enn å sleppa unna ondskapen. Ho handlar om den vesle som vinn over det store, at kanskje ikkje alt er slik det ser ut som, og om faren ved å få alt ein ynskjer seg. Dessutan er ho spanande som berre det – kanskje særleg for ungar, eller dei av oss som klarar å skremma oss sjølv i mørke augustkveldar.

Omtalen vart fyrst publisert her

"Forsiktig med hva du ønsker deg." Alle har hørt det ordtaket før, og her har N. Gaiman klart å skape en bok som virkelig setter det ordtaket på riktig spor. Selv om det plaget meg hvor tam og kjedelig Coraline ble fremstilt, er likevel boken lærefull for både barn og ungdom. Hva hvis du kunne få alt du ønsker deg, og den eneste prisen for det, var din frihet? Hva hadde du valgt?

Se min anmeldelse for boka; Coraline

Jeg så filmen Coraline og bestemte meg for at jeg var nødt til å lese boka. Filmen er herlig, det er en slags barnefilm, men passer godt for voksne fordi den er nifs og fascinerende samtidig. Det er en liten bok, den er lettlest og jeg slukte den vel så og si rått. Neil Gaimans språk er så lett, det flyter, det går rett på sak og det har absolutt ingen overflødige ord. Jeg liker det.

Beskrivelsene i boka er skumle, de kryper inn under huden, selv med de få ordene Gaiman bruker for å beskrive det. La meg illustrere det med et lite utdrag:

"Coraline stood there, frozen. The thing turned its head until both
its black button eyes were pointed straight at her. A mouth opened in
the mouthless face, strands of pale stuff sticking to the lips, and a
voice that no longer even faintly resembled her father's whispered,
«Coraline.»"

Coraline, Neil Gaiman, side 60.

Som sagt er det en nifs stemning i hele boka, men det er også spennende. Coraline er en modig heltinne som gjør alt for å få tilbake foreldrene sine, og hun er herlig å lese om.

Neil Gaiman brukte ti år på å gjøre ferdig denne boka og han beskriver den som en av hans stolteste verk og det skjønner jeg godt. Han sier selv at barn opplever historien som et eventyr, men den kan gi voksne mareritt og det er derfor dette er en av bøkene han er mest stolt over å ha skrevet.

Hvis noen har en litt lang togtur foran seg eller noen timer å slå ihjel, så anbefaler jeg å lese denne boka.

Omtale ligger også på bloggen min.