Bokelskere.no

Alt ligger så til rette for en kjærlighetshistorie full av vanskeligheter, utfordringer og konflikter. I tilfelle du ikke har lest boken skal jeg ikke fortelle hva som skjer. Men jeg vil si at jeg synes historien var vakker, og slutten klisjeaktig, søtsuppe-romantisk og nydelig. Den er søt, stilferdig, romantisk og pen. Og den er grusom og historisk. Den gir et glimt av depresjonstiden i USA hvor mennesker gikk til grunne fordi de ikke hadde en jobb, og hvor det å få seg jobb var ganske umulig. Den viser oss grusomhetene til en sadistisk dyretrener og den viser hvor ekstra vanskelig livet var for et menneske med en form for funksjonshemming.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Ville så gjerne, men jeg ble ikke revet med av denne boken dessverre. Underveis gledet jeg meg til å bli ferdig, ...slik at jeg kunne begynne på en ny bok. For meg tror jeg det ble for mye skildring og for lite som skjedde.

Boka skildrar livet på eit omreisande cirkus. Den store kontrasten mellom dei skittne arbeidarane og dei glittrande artistane. Intrigane og venskapa, krisane og suksessane. Ein cirkusdirektør som ikkje er heilt ved sine fulle fem, og eit vaksande kjærleiksforhold. Alltid kjærleik.

Bok om sirkusliv på godt og vondt , tragisk ,men uovervinnelig kjærlighet. Siden jeg ikke liker sirkus får boka bare en 4er, men den er nok verdt både 5 og 6

"Water for Elephants" fikk meg til å reise rett inn i circusets verden. En brutal og imponerende verden.

Pageturner!
Glad for at jeg leste denne boka på engelsk. Den passet meg perfekt akkurat nå.
Sirkuslivet i gamle dager ble levende (og var tildels tøffe og nådeløse greier) gjennom denne boka, og menneskene og dyrene som tilhørte sirkuslivet ble også levende. Dvergen Walter, elefanten Rosie, August og Marlena, gamle Camel og uncle Al og mange, mange flere... Selvfølgelig er boka også ispedd litt kjærlighet, en god del komplikasjoner og sjalusi. Det tilhører jo livet, - også sirkuslivet!
Men det som tiltalte meg mest, var den gamle jeg-personen, hovedpersonen på over nitti, som lever livet sitt på et gamlehjem, der han ikke helt trives, og stadig oppfører seg provoserende og eksentrisk. Han drømmer seg tilbake til fortiden, og alt han har opplevd den gangen han var ung.
Hvor gammel har han egentlig blitt? Hvor gamle har egentlig barna hans blitt? Hvordan skal han huske og gjenkjenne alle sine etterkommere når de kommer på besøk? De lever jo sine liv helt andre steder, er opptatte med sine egne ting, helt uavhengig av ham... - Hvilket år er det? Han gjenkjenner ikke seg selv i speilet. Den gamle, inntørka gubben stemmer ikke med det bildet han har av seg selv.
Slik blir vi kjent med gamle Jacob Jankowski, gjennom de minnene han har og det livet han nå lever på gamlehjemmet. Jeg kan ikke la være å få sympati for ham. Vi møter også sykepleieren Rosemary, som jobber på gamlehjemmet, og som behandler gamle Jacob med respekt og kjærlighet.
Her er mange gode dialoger, som virker troverdige på meg. Småhumoristisk og spennende om "gamledagers" sirkusliv.

Denne boka kan faktisk gi yngre mennesker litt innsikt i hvordan det føles å bli gammel. Gamle mennesker er fremdeles unge innvendig. De har levd et langt liv. De har opplevd mye, og de kan fortelle mye fra livet sitt, hvis de får muligheten til det. Det er viktig at vi snakker og kommuniserer med gamle mennesker med innlevelse, og ikke behandler dem som umælende, senile pasienter som bare venter på å dø. Kanskje kan yngre mennesker ha noe å lære av det de kan fortelle også?
Boka er lettlest på engelsk, men er sikkert helt okay å lese på norsk også.
Anbefales!