Bokelskere.no

Er jentesex i det offentlige rom et tegn på likestilling?

Den amerikanske journalisten Ariel Levys bok starter med en beskrivelse av en fullstendig fjern virkelighet, en verden hvor unge jenter står i kø for å kle av seg foran et kamera, med en gratis caps som eneste belønning. En verden hvor jenter kliner med hverandre, ikke fordi de selv har lyst, men fordi de vet at dette øker guttenes lyst. En verden hvor jenter og kvinner i alle aldere forstørrer og forminsker bryster, rumper og kjønnslepper… for å ta seg best mulig ut for den/de andres blikk. Det handler om kvinner og jenter som tilsynelatende frivillig legger seg selv ut som salgbare objekter på et varemarked. De forsøker å bli lagt merke til som spesielle og annerledes i en verden befolket av milliarder av unike mennesker. Å finne en nål i en høystakk er lett, sammenlignet med dette.

Levy skriver fra Amerika, men hun snakker utvilsomt også om oss. For var det ikke slik at en gruppe kvinner i Oslo for en måned siden ville markere 8. mars med et strippeshow – som symbol på hvor frigjorte og likestilte de følte seg?

Mot slutten av boka siterer Ariel Levy en ung student: «Det jentene ikke forstår, er at gutter alltid vil ha jenter. Hvis en jente kler seg i fritidsklær, liker vi henne fortsatt. Jentene behøver ikke å slite seg ut», sier han. Det mest interessante med Levys bok er nettopp at hun ikke vender sin kritikk primært mot menn, Levy utfordrer også kvinner til å ta ansvar for den seksualiserte offentlighet vi lever i.

Det er lett, men sannsynligvis ikke riktig, å oppfatte Levys tekst som et vrengebilde av virkeligheten. I ti år har vi latt oss underholde av reality-show’s sprengfulle av pupper og lår. Norske kvinner lager sex-show foran webkameraer i sin egen stue, og store reklameplakater har for lengst gjort kvinnelig nakenhet til en del av ethvert bybilde.

Levy er journalist og hennes bok er først og fremst en ganske velskrevet og underholdende kulturbeskrivelse, de grundige analysene tilhører forskernes område. Og det hadde vært fint å få noen sosialpsykologer og antropologer på banen nå, for en pornofisert kultur er selvfølgelig ikke kvinnenes ansvar alene. Men enn så lenge kan vi alle gruble over Ariel Levys store spørsmål: Hvordan i alle dager kan det ha seg at store grupper kvinner og jenter forveksler stripping og porno med frigjøring og likestilling?