Man vet godt hva som skjer med nysgjerrige katter. Enkelte ting skal man holde seg langt unna ...
Hemmeligheter under bakken
Graving er noe Londongutten Will Burrows har arvet etter faren sin. Det er utrolig hva man kan finne under bakken; verdier fra fortiden og andre hemmeligheter. Man vet aldri hva man komme over. Han deler som sagt denne lidenskapen med sin far, men en dag forsvinner faren gjennom en ukjent tunnel. Will bestemmer seg for å lete etter ham og tar med seg sin eneste venn, Chester. Begge er outsidere og de har i det minste hverandre å støtte seg til. Sammen drar de på leting etter Wills far, og under jakten på Wills far, kommer de over noe som kanskje vil sette deres liv i fare ...
Tunneler er en bok jeg kjøpte for mange år siden så den har stått lenge ulest i en av bokhyllene. Det er ikke den eneste. Det er mange som ikke blir lest med en gang, men prøver å prioritere de som har ventet lenge på å bli lest også. Alt etter tur. Det som fikk meg til å kjøpe boka var selve bokomslaget. Forfengelig, ikke sant? Jeg vet godt at man ikke skal dømme en bok ut i fra omslaget, men av og til skal det ikke mere til. Det skjer ikke hver gang, altså, bare for å understreke det.
Boka ble utgitt i 2007, for nesten ti år siden og har noe Harry Potter aktig over seg. Selv ble jeg aldri noen fan av Harry Potter. Jeg ble dessverre ikke bitt av den basillen. Om det var derfor jeg ikke falt helt for denne boka eller ikke, er ikke godt å si. Grunnen til at jeg ville lese den var på grunn av at konseptet i seg selv virket lovende. Jeg driver ikke med graving selv, men det er interessant tema å lese om og se dokumentarer av. Å være arkeolog må være verdens mest spennende jobb. Man vet jo aldri hva man kommer over. Så det var gravekonseptet som interesserte meg angående denne boka.
Lovende konsept er ikke alt
Dessverre ble det bare ikke den boka jeg hadde forventet meg på mange måter. Jeg hadde håpet på en mye mørkere bok, selv om denne er for ungdom, og dystrere. Noen spenningsnivåer her og der var det, men det ble aldri noen klimaks. Muligens fordi det er første bok i en serie og forfatterne ville kanskje spare mer av klimakset senere i serien, men det skader ikke å ha slike vendinger i første bok også. Sier ikke nei til cliffhangere så sånn sett syntes jeg førstebok ble noe slapp. Førsteboka i en serie skal jo være oppsiktsvekkende, vekke nysgjerrighet og skape spenning, men syntes ikke første bok i Tunnelerserien hadde noen av disse delene. I hvert fall ikke i en stor grad.
Serien Tunneler består av i skrivende stund seks bøker og tror neppe jeg kommer til å lese resten, for akkurat nå frister det ikke ...
Fra min blogg: I Bokhylla