Bokelskere.no

Synes det meste av Nesser er meget bra. Liker balansen mellom krim-roman. Generelt skaper han forunderlige og relativt troverdige historier. Like stor del av lesegleden synes jeg språket hans står for. Han kommer med verbale perler på rekke og rad. Ord og uttrykk jeg sjeldent hører, men som passer så utrolig godt inn i situasjoner og til personlighetene i historien. Slike setninger som man bare får lyst til å rope høyt ut, eller sitere for de man måtte ha rundt seg.
Og som man ofte også selv blir sittende å tenke litt over.
Mens jeg er i farta må jeg også berømme Elisabeth Bjørnsen for nok en eminent oversettelse fra Svensk til Norsk. Hun henter fram ord og uttrykk som virkelig briljerer. Ja, av og til kommer tanken (eller mistanken?) om at hun her og der tryller fram egne formuleringer. Resultatet er imidlertid strålende, spør du meg.
Boka er spennende så det holder og en ren fornøyelse å lese.
Skulle bare ønske han en dag skrev en fortsettelse på boka.
(De ensomme, som fulgte etter er frittstående, den også)
En klar sekser.

Nesser leverer igjen. Har nå lest hele serien om Gunnar Barbarotti (5 bøker) - og dette (nr 2) er favoritten. Tett fulgt opp av den siste (5) - "De sørgende".

I denne boka følger vi 19-åringen Anna som er i behandling for å bli rusfri. Og vi følger herr Roos, som nærmer seg pensjonsalderen. Han og Anna treffer tilfeldigvis på hverandre og utgjør et fascinerende, merkelig par som på sett og vis klarer å vikle seg inn i en kriminalsak som etterforskes av Gunnar Barbarotti. Parallelt med at vi følger Herr Roos og Anna, følger vi hovedpersonen selv - Gunnar Barbarotti - både når det gjelder en kriminalsaken og prvatlivet.

Som i alle de andre bøkene om Gunnar, setter jeg særlig pris på følgende aspekter ved bøkene:
- Hovedperson som er politimann uten å ha gamle traumer, alkoholmisbruk o.l i baggasjen
- Originalt plott med innblikk i flere karakterer og med dyp forståelse av menneskesinnet
- Troverdighet
- Humor; både i replikker og i beskrivelser av tanker
- Språk som er presist og uten "unødvendige" lange skildringer om f.eks hvordan vinterhimmelen ser ut ... Samtidig som boka er uten "overdrevne" skildringer ser jeg helt klart for meg handilingen.
- Håkan Nesser nailer kunsten å: "show don´t tell"

Anbefaler hele denne serien på det sterkeste!

Har lest di fleste bøkene til Håkan Nesser, og liker han veldig godt, men denne syns eg var direkte kjedelig...sleit meg gjennom den :/

Jeg liker bøkene om Gunnar Barbarotti bare bedre og bedre, og dette er den tredje av totalt fem. Gunnar er nygift, han og Marianne har nylig flyttet sammen i et stort hus sammen med alle 5 barna - samt (den noe plagsomme) broren til Marianne, som bare bor der inntil videre, til han får orden på livet sitt, noe som ser ut til å dra ut i tid...

Gunnar ramler ned fra taket på huset, brekker beinet og havner på sykehus. Der møter han en sykepleier som han gikk sammen med på skolen, hun ber han først som en tjeneste - siden han er politimann - om han kan forsøke å finne ut om mannen hennes, Ante Valdemar Roos, bare har forlatt henne, eller om det kan ha hendt han noe ettersom at han har vært sporløst forsvunnet i et par uker.

Og det er mens Gunnar begynner å lete etter Ante at han både oppdager at han står som eier av et lite torp i skogen som kona ikke har visst noe som helst om, og at han også har hatt en ung jente der som mest sannsynlig har rømt fra en avrusningsklinikk i nærheten.

Vi blir også veldig godt kjent med både Ante Valdemar Roos og Anna Gambowska, og historiene om dem, spesielt om henne, er triste og det er et vart og fint vennskap som oppstår mellom disse to som er så forskjellige på alle måter.

"Denne romanen er så mye mer enn en krimroman. Ingen heseblesende etterforskning. En rolig og sindig politistyrke som det er i verden utenfor fiksjonen. En sjef, Asunander, som er litt sær, men ikke verre enn at det er til å leve med. Samtidig er det en dramatikk, spesielt flukten vi etterhvert får ta del i. Det er ingen skurker og helter, kun mennesker med vanlige liv som opplever dramatiske endringer i livet som ingen kunne forutse. " Dette er et sitat fra et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen skrevet av en av mine yndlingsforfattere. Vil du lese mer kan du klikke på denne lenken

Valdemar og Anna

-Eit moderne,svensk Bonnie-and-Clyde-par

Valdemar Roos lever eit stille, anonymt og kjedelig liv saman med kone og to døtre. Både heime - og på jobben som økonom er han ein middeladrande mann som "går-i-eitt-med tapeten", han er den som ingen legg merke til.

Anna Gambowska er ung, har slite med familie, kjærast og med stoffmisbruk.

Desse to er det som har hovudrollene i boka, i tillegg til kriminalbetjent Gunnar Barbarotti.

Ein dag skjer det noko -meir eller mindre tifeldig - som medverkar til at desse to vert førte saman, og som på eit forunderlig vis er årsak til at Valdemar Roos for første gong på mange år kjenner at livet gir meining.....

Dette er mi andre bok av H. Nesser, og eg likte den godt! Sjølv om enkelte deler er langsame, rolige og nesten trivielle, greier Nesser å bygge opp spenninga i boka på ein meisterlig måte. Den er til tider svært annleis frå andre krim-bøker eg har lese, etter nesten 200 sider lurte eg på om det verkeleg var krim...Men, etter å ha fullført: Eg kjem nok til å lese fleire bøker av same forfattar,utan tvil . Trur eg går for terningkast fem