Bokelskere.no

Jeg hadde virkelig sansen for selve historien, og som helhet likte jeg boken. Det kan være det er fordi dette ikke er en typisk bok jeg ville valgt å lese, og det er også komplisert å kommentere språk når man leser en oversatt versjon, men hos meg ble språket veldig svulstig og kom nesten litt i veien for handlingen noen ganger. Jeg hadde sansen for handlingen, og syntes det var litt irriterende når fortelleren ble hengende fast i beskrivelser av romantikk overdrevent lenge, selv om det jo er en smakssak. De romantiske vendingene var veldig forutsigbare, og egentlig så jeg litt frem til å finne ut hvordan hovedpersonen og Jeremy skulle finne ut at de likte hverandre, men når det skjedde (han så henne inn i øynene, holdt hendene hennes og sa "jeg har alltid... elsket deg", helt plutselig, ble det nesten komisk), virket det unaturlig - i virkeligheten ville det vært langt mer klønete og forsiktig, innbiller jeg meg i hvertfall. Jeg trodde liksom ikke helt på det og følte at det var det øyeblikket i en Hollywoodfilm hvor du himler med øynene.

Jeg var mye mer interessert i vennskapet og resten av historien! Selv om baksiden sier at man skal lese den sakte fordi den er så fin at man ikke vil at den skal ta slutt, følte jeg at jeg måtte lese så fort jeg kunne fordi fortelleren fortalte så sakte at jeg på de mer spennende periodene ble kjempeutålmodig og MÅTTE finne ut hva som skjedde videre. Når jeg ser tilbake på den, er det imponerende hvordan så lang tid og så mange år er beskrevet så grundig og så langsomt uten at boken ble en hel Bibel. Boken tok også en tøffere vending enn jeg hadde sett for meg, med tanke på hvor "snill" den ellers var. Det trakk den litt opp etter hvert.

Det var også nokså sjokkerende å lære om det historiske i historien. Det var opprørende, og tankene mine går også umiddelbart til havet hvor folk på flukt drukner hele tiden eller overlever bare for å bli sendt rett tilbake til stedet de flykter fra igjen. Personer som ikke er i nærheten av å være heldige.

Alt i alt sitter jeg igjen med en følelse av å ha lest en god bok, og at det jeg ikke likte ved den sannsynligvis bunner opp i at den er skrevet for en annen målgruppe enn meg, og det trekker jo ikke ned boken selv om det trekker ned min opplevelse av den.

Hjerteskjærende, rørende og vakkert! Velskrevet om ekte vennskap, Cuba og revolusjon. Anbefales virkelig. En favorittbok!

Castros revolusjon på Cuba i 1956 skiller de to bestevenninnene Alicia og Nora. Mens Nora flytter til USA med familien blir Alicia igjen og opplever fattigdommen som preger landet under Castros regime. Flere år senere blir Alicia alvorlig syk, og Nora bestemmer seg for å reise til Cuba for å hjelpe henne.

Omtale fra forlaget

Cuba 1956. To kusiner er hjertevenner til Castros revolusjon brått skiller dem. Nora flykter til USA, Alicia blir tilbake. Etter mange år klarer ikke Nora å lese om venninnens vanskelgie liv, hun må tilbake. Vakkert om vennskap, håp og håpløshet. Fra forfatteren av "Señor Peregrino" som er solgt i 20.000 eksemplarer. Cecilia Samartin ble kårets til årets debutant i USA i fjor.

Det er en fin og rik historie, mange sørgelige ting -men også mange fine og rørende ting. Mange gode setninger å smake på. Like vel klarer den ikke å få i gang de sterke følelsene i meg. Det er det som mangler for at den skal få høyere terningkast. Den nærmer seg opp mot en svak 5er.

Denne boken klarte jeg ikke engang og legge fra meg. Dette er en så bra bok fra Samartin og hun er så flink til å skrive og hun får frem noe som ikke alle forfattere klarer.

Varm fin bok

Om to venninner på Cuba - ei kommer seg vekk og ei blir igjen.

Ganske treg i starten, men blir utrolig bra etter hvert! Skrevet i et godt språk.

Synes dette var en utrolig god bok! Anbefales virkelig, en av mine topp 5 bøker :)

Kjempefin historie ...helt til den der flukten hvor alt ble litt for opplagt Hollywood-filmish. Ødela hele boken for meg.