Bokelskere.no

Hovedpersonen i romanen, Aminata Diallo, er en afrikansk jente som blir kidnappet fra landsbyen sin for å bli solgt på britisk territorium på den tiden i Nord-Amerika. Gjennom hele boken forteller Aminata sin historie fra slaveri til frihet. Den inneholder rikelig stoff og sjokkerende fakta om politikk og slavehandel, og leseren får være med på slaveskipet og videre til plantasjene i USA. Alt som en bok bør inneholde om slaveriet blir belyst. Overfarten på skipet som nesten ikke er til å tro, behandlingen slavene fikk av plantasjeeierne som også er vanskelig å fatte. Hvordan britene gang på gang lurte slavene blir også omtalt.
Som en fri afrikaner ble hun med i antislaveribevegelsen og ble brukt til å fortelle sin historie og påvirke parlamentet i London for at få en ende på slaveriet. Dette er en godt undersøkt roman om slavehandelen.
Romanens første del var veldig god, men ble litt langtekkelig utover. For meg ble den litt "Røtter light", men sier som Alex Haley, forfatteren av Røtter: Slavehandel og slaveri er menneskehetens største brist. Anbefales.

En sterk og gripende historie om Aminata som blir tatt som slave fra Afrika som 11 åring, sendt over Atlanteren til Amerika, og jobber på en indigoplantasje i flere år før hun blir videresolgt til en annen slaveeier. Hun klarer å rømme fra denne slaveeieren i New York. Aminata er en sterk og intelligent jente, som raskt lærer seg flere språk og lærer seg å lese og skrive. Hun praktiserer også som jordmor, som hun har lært av sin mor. Selv om temaet får en til å tro at dette er en trist og sørgelig historie, så er den tross mange triste hendelser og sterke inntrykk, også en historie om å klare seg mot alle odds, og å komme igjennom alle prøvelsene. Jeg har hørt boka som lydbok, nydelig innlest av Kirsti Grundvig. Anbefaler både boka og lydboka på det varmeste.

Sterk bok om slavehandelen og deres etterkommeres liv gjennom 200 år, sett gjennom en slavejentes blikk.

Veldig interessant og velskrevet bok om en slavejentes forferdelige ferd over hvert og hermes liv i USA og England. En av de bedre bøker jeg har lest.

Boken foregår i Vest Afrika og handler om Aminata som blir bortført fra landsbyen sin og solgt som slave. De må gå i mange dager og lastes på et stort skip som frakter dem til South Carolina i USA. Aminata utmerker seg ved å være en jente som forstår mye og lærer fort. Historien fortelles sett gjennom hennes øyne, og veksler mellom en ung og en gammel fortellerstemme og vi følger Aminata på veien hennes videre fra USA. Boken begynner med slutten, så hvor hun ender opp og om hun i det hele tatt overlever er ingen hemmelighet.

Bildene forfatteren bruker er gode og gjør at jeg nesten kan lukte stanken og se forholdene på båten som frakter dem over. Slavenes liv på plantasjene beskrives også godt og omstendelig. Boken lærte meg mye om slavenes levekår både i Afrika, Amerika og England. Forfatteren har helt tydelig mye bakgrunnskunnskap. Dialogene mellom slavene og de hvite, alle med hver sine språk, er godt oversatt. Jeg synes imidlertid historien mistet litt piffen da jeg var halvveis i boken. Det kjentes som forfatteren kanskje gjorde det samme?

Resten av bokomtalen finnes i min bokblogg.

En viktig og informativ bok, men som dro litt ut

Fengslende! Har i julen valgt å høre denne boka for andre gang. Jeg ble igjen sugd inn i fortellingen om Aminata som blir røvet i afrika og gjort til slave. Kirsti Grundvik har en fantastisk fortellerstemme for denne boka. Anbefales!

Fantastisk bok som gjør dypt inntrykk. Var ikke barebare å hoppe på en ny bok etter denne, den måtte fordøyes en tid etterpå.

NYDELIG BOK! skjønner ikke at det går ann å skrive så bra og fortelle en slik historie.. den slipper aldri tak i deg, ikke før siste side er lest og fordøyd!

I boka ”Noen som kjenner mitt navn” forteller den afrikanske kvinnen Aminata sin livshistorie fra hun ble røvet fra landsbyen Bayo i 1745 og solgt som slave, til hun oppnådde sin frihet rundt århundreskiftet femti år senere. Det er en svært, svært fascinerende historie som her fortelles!

Aminata var bare 11 år da hun ble tatt til fange på Afrikas vestkyst. Med svært små marginer overlevde hun den forferdelige reisen over Atlanteren til South Carolina i Amerika, der hun ble solgt videre som slave til plantasjeeieren Robinson Appleby. Nokså snart skulle det vise seg at hun var i besittelse av store evner. Ved et slumpetreff og i dypeste hemmelighet lærte hun å lese og skrive, og dette kombinert med kunnskapene hennes som jordmor, skulle gang på gang gjøre det mulig for henne å overleve, nær sagt uansett hvilke omstendigheter hun kom opp i gjennom sitt liv.

Livet på Applebys indigo-plantasje var beinhardt slit fra morgen til kveld. Lydigheten ble pisket inn i slavene, og retten til å være menneske opphørte ganske enkelt. Voldtekter, videresalg, splittelse av ektefolk, frarøving og videresalg av barna deres, sykdommer, død … alt dette var en del av hva man måtte regne med som slave i South Carolinas sumper. Like fullt viste negerslavene en forbløffende evne til overlevelse og tilpasning.

Etter at Aminata var blitt fratatt sin sønn som hun hadde fått med ektemannen Chakuro som bare sporadisk dukket opp ved ujevne mellomrom, nektet hun å arbeide mer for Appleby. Han ga henne til slutt opp og solgte henne videre til jøden Lindo. Med dette ble en bedre epoke innledet i Aminatas liv. For hos Lindo fikk hun lese bøker, oppgavene hun ble satt til var mer i samsvar med hennes evner, hun slapp å bli slått og fikk bedre mat. Men heller ikke her var alt bare fryd og gammen. Hun var fremdeles slave og ikke herre over sin egen skjebne.

Etter noen år flyktet hun fra Lindo, overlevde kampene mellom opprørerne og britiske soldater om herredømmet i staten New York (uavhengighetskrigen), flyktet til den britiske fristaten Nova Scotia og var etter noen år med på overfarten til det som i dag er kjent som Sierra Leone, hvor byen Freetown ble etablert ved hjelp av frie og hjemkomne afrikanere. Drømmen om landsbyen Bayo slapp ikke taket, men var det virkelig lurt å bli med slavehandlerne inn i Afrikas jungel? Kunne hun stole på hjemlenderne, på mange måter hennes eget folk?

Aminata skulle få en nokså avgjørende betydning i kampen for å få slutt på slaveriet blant britene. Dvs. slaveriet som sådan fortsatte å eksistere helt frem til den amerikanske borgerkrigen rundt 1860-årene, men det ble omsider slutt på at negerslaver ble hentet fra Afrika.

Selv om dette er en fiktiv historie med i all hovedsak korrekte historiske fakta som bakteppe, gjorde den et usedvanlig sterkt inntrykk på meg. Gjennom Aminatas historie menneskeliggjøres slavenes lidelser på en meget troverdig måte. Når retten til å bestemme over egen kropp, når retten til å beholde barna man setter til verden, når retten til å være sammen med den man elsker – når alt dette opphører, hva blir igjen av det rent menneskelige? Hvordan orket de å kjempe for å overleve? Mange bukket dessverre under, ikke sjelden ved at de rett og slett ga opp. Like fullt er denne historien en påminnelse om at det faktisk ikke er grenser for hva mennesker kan prestere for å overleve.

Denne boka er en page turner av de helt store! Etter en noe treg start, klarte jeg ikke å legge boka fra meg. Bokas styrke ligger i et nokså enkelt språk uten de helt store faktene, og hvor forfatteren heller ikke faller for fristelsen å meske seg i lidelsene til hovedpersonen. Jeg mener denne boka fortjener terningkast fem!

Jeg ser virkelig frem til flere bøker fra denne forfatteren!