En veldig behagelig bok.
" Nåde " ble utgitt i 2002, men er like, om ikke mer, aktuell nå når debatten om aktiv dødshjelp og assistert selvmord er blusset opp. Om man er for eller imot er denne boka absolutt verdt å lese, da den belyser hvordan veien mot døden oppleves av mennesker med en nådeløs sykdom og deres pårørende. Tårene presset på gjennom hele handlingen, og mot slutten av romanen hverken kunne eller ville jeg holde de tilbake lengre.
Johan Sletten og hans kone lever i et i og for seg lykkelig ekteskap, selv om det er stor aldersforskjell mellom ektefellene. En aldersforskjell som blir mer merkbar etter som årene går.
Så blir Johan alvorlig syk, og det er på det rene at han snart skal dø. Han og kona inngår en avtale om at dersom livet en dag ikke skulle bli til å holde ut for Johan, skal kona, som er lege, hjelpe ham med å avslutte livet hans. Aktiv dødshjelp er som kjent ulovlig i Norge, men like fullt blir de enige. Da Johans liv nærmer seg slutten, viser det seg at problemstillingen ikke er like enkel å håndtere. Vil Johan dette når alt kommer til alt?
Jeg har tidligere ikke vært spesielt imponert over Linn Ullmanns forfatterskap, og var nok rimelig skeptisk før jeg valgte å gi denne boka en sjanse. Sånn sett ble jeg igjen skuffet. Høydepunktene i boka er Johans tilbakeblikk på livet sitt, særlig på sitt første ekteskap som bl.a. resulterte i en sønn. Resten av boka opplevde jeg som svært forutsigbar. Jeg antar at Ullmanns hensikt med boka ikke utelukkende har vært å være et debattinnlegg for eller i mot aktiv dødshjelp, men at hun har ment å levere et litterært verk. Det synes jeg ikke hun har lyktes i. Boka var kjedelig! Alf van der Hagen leste med en livstrøtt stemme, men det passet i grunnen greit til grunnstemningen i boka.