Jeg har lest boka for andre gang, nå.
Den er en nestensekser for meg.
Gjennomført- og bearbeidet.
Velredigert med god oppbygging.
Fæl og god.
Den lodder store dyp av menneskesjeler.
Synes jeg.
Spennende.
Språket er nydelig.
Og godt oversatt.
James er 18 år og pianostemmer i en nybyggerby i Canada. Han har ofte oppdrag hos Mahmoud-familien, men han har aldri møtt barna i familien. Da han ser den tretten år gamle Materia, forelsker han seg hodestups. Familien er katolsk, og Materia slettes fra familien, da hun rømmer med James. De gifter seg, men James innser, litt for seint, at kona er et barn. Han prøver å lære henne opp, men når ikke fram, så da datteren, Kathleen, blir født, øser han all sin kjærlighet over på henne. Hun viser seg å ha absolutt gehør, og James legger store planer for Kathleen. Hun skal opptre på de store scenene, og han gjør alt for at utdannelsen hennes skal bli best mulig, selv om familien egentlig ikke har råd til det. Etter noen år, kommer det flere barn, som blir neglisjert, for det er Kathleen som er stjernen i Piper-familien. Deres gjøren og laden går foreldrene hus forbi...
Boken er full av konflikter om både rase, tro, og økonomi. Katastrofen ligger på lur, og det hele er fengslende, og spenningen stiger for hvert kapittel. En utrolig sterk leseropplevelse!
Leste denne i Elidas 1001 lesesirkel, der det skulle leses kvinnelige forfattere denne måneden.