Bokelskere.no

Dette var en meget fornøyelig bok! Ikke minst alle tegningene i boken (også av Clive Barker) gjør den til noe mer en bare en ny fantasy. Verdenen historien utspiller seg i er spennende, ny, original og utfordrende. Du har ingen ide om hvilke type skikkelser som vil dukke opp og det gjør boken spennende og morsom. Veldig mange av karakterene en stifter nærmere bekjentskap med er virkelig originale, men samtidig menneskelige nok til at man kan gjenkjenne våre egne sider i dem.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Candy Qvakkenholt bor på det hun mener må være det kjedeligste stedet på denne jord: Kyllingbyen i Minnesota, USA. Byens store industri er – ja, du gjettet riktig – kyllinger. Det er kyllinger over alt. Ikke minst i historietimene. Og når Candy får i oppgave å skrive om noe som har med Kyllingbyen å gjøre, er hun innstilt på å finne noe som ikke har med kyllinger å gjøre. Det må da være noe i denne hersens byen som ikke handler om fjærkre? Ja, det er det visst, mener ei venninne av moren hennes: på et av småbyens hoteller er det et rom de ikke leier ut. Der skjedde det noe tragisk for lenge siden.

Når Candy leverer inn oppgaven, får hun så hatten passer. Hun må da ikke fare med løgn! Mens den grinete historielæreren kjefter og medelevene ler av henne, renner det over for Candy, og når hun blir sendt til rektor, går hun ganske enkelt ut av skolebygningen. Men hun vil ikke gå hjem til den voldelige faren og den passive, kuede moren, så hun velger en annen vei. Den tar henne til et åpen slette der hun til sin store overraskelse oppdager at bakken er full av skjell. Midt i Minnesota, som ikke har hav i nærheten i det hele tatt! Eller..? Når hun plutselig møter på en ytterst merkelig skapning skjer det ting som fører til at det faktisk dukker opp et hav. Og langt der ute ligger øygruppen Abarat, en helt ny verden i seg selv.

Jeg ante ikke at Clive Barker kunne male. Nå har jeg riktignok ikke lest noe av ham før, men jeg hadde av en eller annen grunn fått det for meg at han bare skriver. Sånn er det visst ikke. Denne (og de påfølgene bøkene) er smekkfulle av illustrasjoner forfatteren selv har tryllet frem. Etter litt rask googling fant jeg ut at det var Kaspar Vargvinkel som ble malt først:

Deretter dukket resten opp som perler på en snor, og de er et fint ekstra hjelpemiddel for at leseren kan få se for seg Abarat slik forfatteren gjør det. Jeg må si at jeg ikke synes omslaget på denne boka er særlig tiltalende. Der er det muligens flere av dere som er helt uenig, men jeg synes det gir boka et litt tørt og gammelmodig preg å ha ni malerier i en forutsigbar mosaikk på den måten. Men inne i boka, der illustrasjonene av og til får lov til å blande seg med teksten, og andre ganger får de en hel side, der skinner de. De krydrer boka med litt ekstra forunderlighet og magi.

Men teksten da, hva med den? Jo, nå skal du høre. Clive Barker har skapt et univers der det er nesten helt umulig å forutse hva som skjuler seg på neste side. I Abarat er alt mulig. Jeg må si jeg likte konseptet med tid. Hver og en av øyene representerer et klokkeslett. På Midnattsøya er det altså midnatt hele tiden. På Kauderwales er klokka 11 hele tiden. Skal du møte noen klokken seks, så skal dere møtes på Babilonium. Men ferden i mellom klokkeslettene trenger ikke nødvendigvis å være fri for farer. Izabellahavet skjuler mangt og meget. Ja, om du er riktig uheldig kan du ende opp i Den 25. timen. Der er det ingen tid. Om du i det hele tatt blir sett igjen, har du sannsynligvis blitt gal av det du opplevde der inne i tåken.

Abarat er en meget fargerik fortelling. Forfatteren har lagt opp til at det er vanskelig å forutsi hva som kan komme til å skje, og han har skapt interessante karakterer på begge sider (snill/slem). Jeg kan dog ikke gi ham æren for å leke med tematikk vi ikke har fått servert utallige ganger før. Tenåringsjente som har det ræva hjemme, men som oppdager en helt annen verden der hun (kanskje?) har en helt spesiell rolle i det store bildet. Han følger helt kjente spilleregler når det gjelder fantasy for barn og ungdom. Men det gjør ikke så veldig mye, for the devil is in the details. Og det er med detaljene at Barker gjør Abarat interessant.

Ok da, så er ikke dette den aller beste begynnelsen på en fantasy-serie jeg har lest. Jeg fikk ikke akkurat Harry Potter-følelsen med boka, for å si det sånn. Men jeg kommer allikevel til å følge den videre, for jeg er nysgjerrig på hva annet rart forfatteren kan trylle frem. Jeg er nysgjerrig på hvordan det går med karakterene. Og da har han gjort noe riktig. Jeg la merke til at boka har fått alt fra 2 til 6 på terningen her inne, så delte meninger er det i allefall. For min del havner den på en sånn passe firer.

Denne omtalen ble først publisert på bloggen min, og jeg har fått boka av forlaget i bytte mot en ærlig anmeldelse.