Viser 1 til 1 av 1 omtaler

En kort bok om store ting. Margaret har to bestevenninner, en pappa og en mamma som er glade i henne. Moren er kunstner og kan trylle frem de fantastiske ting! Men i perioder ligger hun på rommet sitt og gråter, mens hun tror ingen liker henne. Det er som om hele verden går i grus, og ingenting av det pappa og Margaret gjør eller sier hjelper henne. Dette er deres familiehemmelighet. Venninnene til Margaret forguder moren hennes, men de vet ingenting om hvordan Margaret ofte må sjekke morens humør før hun kan slippe dem inn. Eller hvor ensom og lei seg hun var på julaften når moren ble dårlig igjen. Heldigvis har Margaret pappa, som alltid er der for henne. Og Bjørnar, som gir henne annet å tenke på.

Dette er en bok om å være et pårørende barn av foreldre med psykiske problemer. Jeg trakk beslutningen av moren er bipolar, ettersom hun til tider er veldig nedfor, for så å gå helt opp i noe, som å lage Margarets kostyme til teateret eller å pynte til jul. Boken er lettlest og sart, samtidig som den øyner håp. Absolutt passende for noen i samme situasjon, selv om den er fra 2002. Jeg synes forfatteren har gjort en god jobb, både språks- og innholdsmessig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Jørgen NIreneleserPiippokattaLailaKirsten LundReadninggirl30ToveEmil ChristiansenKristine LouiseRufsetufsasveinEivind  VaksvikLabbelineVegardBjørg Marit TinholtSigrid NygaardTheaSolJane Foss HaugenBerit RLeseberta_23Tine SundalMarenSiri Ann GabrielsenKarin BergSynnøve H HoelLeseaaseAstrid Terese Bjorland SkjeggerudKristin71Odd HebækRoger MartinsenJarmo LarsenBente NogvaIngvild STanteMamieAnniken LTorHarald KLene AndresenHelene