Bokelskere.no

Denne boken handler om en bitter dverg som forteller sin historie etter beste evne.

Først og fremst skulle en tro en forfatter av Lagerkvist's format valgte denne tittelen for å gi oss innsyn og kanskje medynk med dvergens vannskjebne. Han gir faktiske opplysninger som vi kanskje ikke tenker over, som:" Dverger er ikke barn, selv om de på størrelse kan være på samme nivå. Eller en kunne tro (håpe) at hovedpersonen kunne beskrive og da ta avstand fra all denne ondskapen som befinner seg i hans omgivelser. Men, tvert i mot : Den mest ondskapsfulle er- etter min mening- hovedpersonen (dvergen) selv. Og det avspeiles så klart selv om boken er skrevet jeg-form, med andre ord beskrives alle de onde handlinger av "den onde selv".
Litterært er plottet derimot enestående, (og dristig i forhold til vanskapte, eller vanføres skjebne ellers), og hans skrivekunst er -ja rett og slett: Kunst.
Jeg synes den drar noe i langdrag i siste del, derfor blir terningkastet ikke helt på topp fra meg. Men for all del: Boken anbefales!