Omtalt som krim på coveret, men når boka ser ut til å bli en krim, avsluttes den. Slutten er også merkelig nasjonalromantisk, og kunne neppe vært skrevet etter ABB. Det handler litt om ondskap, der vennen til hovedpersonen har gravd litt for dypt i temaet, og der hovedpersonen får føle på ondskapen i, som tittelen forteller, Mississippi. Det er en sterk følelse av at vennen har blitt offer for ondskap, eller kanskje har internalisert ondskap, men det viser seg at det hele får en annen vending.
Det er mulig det er fordi jeg leser Harry Hole akkurat nå, fortettet krim, rett på sak, men det virker som om det blir litt mange uinteressante detaljer i fortellingen. Det blir ikke en pageturner. Men det er kanskje ikke det det skal være heller. Greit nok.