Viser 1 til 2 av 2 omtaler

«De var i ferd med å tjene store penger nå. Dette var ikke det rette tidspunkt til å engste seg. Den aggressive taktikken deres ga fantastiske resultater. Posthaugen vokste for hver uke som gikk, og det samme gjorde saldoen deres i Bahamas. Svindelen var fullkommen, fordi pennevennene deres levde dobbelttilværelser. Ofrene hadde ingen å klage til.»

Tre fanger med lite å gjøre og masse tid tilbringer dagene bak murene med å presse ut brevvenner for penger. Opplegget er innbringende og uten nevneverdig risiko. Men så får de en stor og mektig fisk i kroken, og plutselig er deres fredelige og rolige dager forbi.

Bare femten år etter utgivelsen av «Broderskapet», John Grishams tiende roman, er det litt bemerkelsesverdig hvor mye verden har endret seg: krigen mot terror er nå noe langt mer vidtfavnende enn kryssmissiler som skytes mot antatte eller faktiske leire for terrorgrupper; teknologien har gjort store fremskritt, og hvis vi skal tro meningsmålingene, er et flertall amerikanere langt mer positive til homofile enn de var rundt årtusenskiftet, da nesten ingen utfordret «Don’t –Ask-Don’t-Tell» i det amerikanske militæret og «ekteskap» mellom homofile bare var en drøm for noen.

At et betydelig antall menn som identifiserer seg som homofile, ikke turte å komme ut av skapet fordi det fortsatt var en omdømmemessig pris en ble tvunget til å betale, er sentralt for plottet i «Broderskapet».

Ville boka vært troverdig om den ble utgitt i dag? Jeg vet ikke, men en ting er sikkert: med tanke på hvor mye som har endret seg når det gjelder normer og konvensjoner i løpet av disse femten årene, vil jeg ikke bli overrasket om biologiske argumenter som har blitt reist i forbindelse med homofilispørsmålet overføres til andre områder, nærmere bestemt jussens.

Ikke at jussen kan love et svar som vil tilfredsstille, siden også den er befolket av mennesker av alle avskygninger: Noen er dårlige, noen er verre og noen er en blanding av begge de foregående elementene.

De tre dommerne som er hovedpersonene i denne thrilleren tilhører den siste gruppen. De sitter i Trumble, et føderalt fengsel. Egentlig er det mer en leir enn et fengsel; det har ingen gjerder, ingen piggtråd, ingen væpnede vakter i vakttårn. Helt likt fengselet Malcolm Bannister, hovedpersonen i Grishams tjuefemte roman, «Svindleren», sitter i (les anmeldelsen her).

Joe Roy Spicer, den mest beregnende av de tre, var fredsdommer i Mississippi før han ble dømt for underslag.

Finn Yarber, en bitter sekstiåring med sju år igjen av en ni år lang dom for skatteunndragelse, var liberal høyesterettsdommer og drømmer ennå om å hevne seg mot den republikanske guvernøren som felte ham.

Og den mest respektable av trekløveret, Hatlee Beecher, var føderal dommer med rik kone og hundre og førti tusen dollar i årslønn. Det var før han kjørte i fylla sammen med elskerinnen og drepte to studenter. At han sitter i et føderalt fengsel og ikke i et helvete av et statsfengsel, skyldes at den fatale ulykken skjedde på føderal grunn- på nasjonalparken Yellowstone.

Ved siden av å drive biblioteket, bistå medfangene med juridiske råd mot honorar under bordet og dømme i tvistesaker mellom fangene, er Broderskapet, som dommerne kaller seg, sentrum for en enkel og innbringende utpressingsopplegg: de utgir seg for å være unge menn i tjueårene og brevveksler med ensomme menn. Deretter hyrer de via advokaten sin en privatdetektiv til å finne personen bak de fiktive navnene, og utpresser vedkommende til å overføre tusener, noen ganger titusener av dollar, til deres konto i Bahamas.

Opplegget fungerer og pengene renner inn på konto. Men så får de en dag en kolossal fisk i nettet. De er ikke klar over det en stund. Han er bare en av førtien brevvenner de korresponderer med. En singel og reservert mann. Så reservert faktisk at de vurderer å slutte å brevveksle med ham. Men det er før mannens mektige og farlige venner finner ut om Broderskapet. Og disse vennene er villige til å gå over lik for å beskytte Broderskapets brevvenn.

Jeg leste «Broderskapet» for ca. tretten år siden. Den er ikke en av Grishams beste, men den er heller ikke en av hans verste. Jeg vil faktisk si at boka lenge truer med å ta et byks opp til det minneverdige og spektakulære, men så kommer slutten og gjør ting enklere enn jeg fullt ut setter pris på. Derfor må denne nedjusteres til en svak firer.

Likevel, hvis du er på leting etter en thriller med et beundringsverdig rett frem plott, er denne absolutt en du bør vurdere å lese.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ikke dum

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kari ElisabethTonesen81RonnyTor Arne DahlKirsten LundPiippokattaCathrine PedersenEivind  VaksvikÅsmund ÅdnøyBirkaBerit B LieLabbelineJohn LarsenHeidi Nicoline ErtnæsLailaTone HLene AndresenTorill RevheimAnne-Stine Ruud HusevågMarit MogstadHilde H HelsethTove Obrestad WøienIngeborgRufsetufsaLiv-Torill AustgulenSynnøve H HoelBjørn SturødReadninggirl30EvaBjørg L.Ellen E. MartolBeathe SolbergNinaAnne Berit GrønbechKjersti STore HalsaIngeborg GToveMathiasDolly Duck