Viser 1 til 3 av 3 omtaler

Halim er andregenerasjons innvandrer i Sverige. Faren har nesten sluttet å være muslim. Han ber sjelden, og han drikker alkohol. Dessuten vil han helst snakke svensk. Halim liker ikke at staten vil at innvandrerne skal bli mest mulig like svenskene. Innvandrerne har jo sin egen kultur de er stolte av. Halim er skeptisk til den store Integreringsplanen, og han har sin egen plan.

Språket er delvis gebrokkent, og det var ganske forvirrende i starten. Synes det er litt rotete og halvkvedede viser her og der.

Boka er dramatisert og oppført på teater i Gøteborg. Mulig det var en bedre opplevelse enn min leseropplevelse.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Drøymaren Halim

Ein ung forfattar, son av svensk mor og tunisisk far, er ansvarleg for denne som kom ut i 2003, mi norske utgåve er frå 2005. Eg trur kanskje at hans relasjonar til innvandrarmiljø gjer at innhaldet verkar ekte.

Boka handlar om Halim, gut i ungdomsskulealder, som strevar med å finne sin eigen identitet. Det er ikkje så uvanleg i denne alderen, men kanskje endå meir utfordrande sidan ein står med ein fot i to ulike kulturar.

« Å vokse opp med en forelder fra et annet land gjør også at man hele
barndommen igjennom blir minnet på at man er annerledes, selv om man
ikke avviker særlig mye fra sine nærmeste omgivelser.»

Halim bur åleine saman med faren sin, mora døydde for ei tid tilbake. Han får ekstra støtte på skulen slik at han skal greie seg fagleg. Han prøver å takle det som ser ut til å vere eit forhold mellom faren og ei svensk dame, og han prøver å å meistre kjenslene han får for ei svensk jente.
Han er ein drøymar og ein filosof som brukar mange timar dagleg til å skrive ned det han tenkjer om alt som skjer rundt han – han skriv og skriv,fordi:

For det er som jeg alltid har sagt; teksten er evig, men minnet
forandres.

«Et øye rødt» er ei varm og humoristisk historie, og set søkelyset på kor vanskeleg det kan vere å bli integrert – ein vil gjerne bli ein del av det samfunnet ein kjenner, samtidig som ein ikkje vil gi slepp på den kulturen ein opphaveleg har ei sterk tilknyting til.
Har også ein liten mistanke om at forfattaren har skrive seg sjølv litt inn i historia?
Språkleg var det ei lita utfordring, spesielt i starten, å lese det som har fått tilnamnet «kebabnorsk», men – med unntak av nokre ord som ligg noko fjærnt frå meg, så var dette alt i alt ei fornøyeleg oppleving.
Kar: 4

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da jeg først kom forbi det gebrokne språket, gikk denne boka rett hjem hos meg. Annen generasjons innvandrer som åpent og rått ærlig bretter ut om sine tanker og holdninger til sitt nye hjemland Sverige. Boka er kjempemorsom!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Ellen E. MartolRisRosOgKlagingMarit HåverstadLisbeth Marie UvaagReidun Anette AugustinHarald KBeathe SolbergAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBjørn SturødTheaAnn ChristinPilarisKjerstiVigdis VoldCathrine PedersenTanteMamieSolveigTove Obrestad WøienAvaAnne Berit GrønbechMarianne  SkageAnne-Stine Ruud HusevågGrete AastorpMartinMorten BolstadJan-Olav SelforsHeidiIngeborg GPiippokattaLeseaaseTonje SivertsenJakob SæthreGro-Anita RoenKirsten LundStig THanne Kvernmo RyeAndreas HesselbergToveLogikaKaramasov11Agnete M. Hafskjold