Bokelskere.no

Settingen tar leseren rett inn i konflikten historien handler om, i de fiktive kontinentene Eosia og Daresia. Denne verdenen er snodig lik vår og detaljer fra diverse tidsaldre er flettet inn, så det er en del underholdning i det også. Keiser Sarabian i Tamuli på det daresiske kontinentet har en voksende konflikt i sitt land. For å løse saken, blir det sendt etter ridderen Sparhawk, som er fortellingens helt og gemal til Dronning Ehlana i landet Elenia på det Eosiske kontinentet. Samfunnene er middelalderske og fulle av artige intriger. Når Ehlana og Sparhawk drar på statsbesøk til Sarabian, tar de med seg krigere og kløktige tyver... De stjeler vel mest informasjon underveis og står for mye moro. Eddings skriver med humor...

Dette er en tradisjonelt oppbygd fantasy med kamp mellom det gode og det onde. Folk kan leve i hundrevis av år under påvirkning av voldsomt mange guder og magi. Som David Eddings pleier, får vi godt oppbygde samfunn med religioner, livssyn og politikk. I fortellingens løp blir det utkjempet endel slag. Helten Sparhawk har endel tidligere bedrifter han er berømt for, og her kommer bokens minus inn: Jeg syns fortellingen begynner litt "midt i" på grunn av referanser til tidligere hendelser. Den nære kontakten mellom guder og mennesker utgjør mye av handlingen, men det blir litt oppstyltet med lettvinte løsninger også, fordi gudene imøtekommer litt vel mange små og store ønsker. Noen ting skurrer litt.

Denne verdenen kryr av magiske skapninger, troll, selvlysende mennesker, magikere - og guder, som det er mange av, på en merkelig, ikke overbevisende måte. De møter gjenopplivede hærer fra fortiden og ond magi. De bygger allianser og vennskap.

Historien har godt driv, er morsom lesning, og språket er rikt. Helten er en helstøpt fyr med gode egenskaper, han er samvittighetsfull, ærlig og en sterk kriger. Han er en moden mann som tar modne beslutninger. Vi får ham beskrevet tidlig i historien som stor, langlemmet og med grove ansiktstrekk, mørkhåret og med en nese som har vært brukket. Han rir en stor svart krigshest og bruker brynje eller full rustning dagstøtt... Hans dronning er ung, vakker og klok, og ikke så rent lite vittig heller. Og de er gode foreldre... Datteren deres Danae på 6 spiller en viktig rolle gjennom fortellingen.

Boka er delt inn i tre bøker, Domes of Fire, The Shining Ones og The Hidden City. Noe av boka, spesielt mot slutten, føles historien beskåret eller påskyndet, og sammen med de andre tingene jeg har nevnt over, trekker dette ned til en firer. For historien i seg selv, ideen og den grundige gjennomføringen ellers, er brilliant!

For tenåringer og oppover, tror engelsken blir for voksen for de yngre.