Utvalget av dikt her er ikke særlig sprelskt (Alcools f.eks. er full av ordentlig frekke og på-kornet- dikt som her stort sett uteblir), og til tross for at denne samlinga er gjendikta av Ragnar Hovland, er tonen og språket overraskende (for Hovland) og ukarakteristisk (for Apollinaire i original) lite friskt. Litt skuffende, men fint å komme over Apollinaire på norsk uansett.