Bokelskere.no

Hvorfor er jeg blitt så glad i Inger Holm?

Kanskje fordi hun er intelligent og flink med ord. Eller fordi hun møter verden med en blanding av dyp oppriktighet og lett oppgitt sarkasme.

Eller fordi hun får meg til å forstå det selvfølgelige: At det å forelske seg er like intenst, vakkert og vanskelig uansett hvem den utvalgte er, bare litt vanskeligere når det er en av samme kjønn, siden ingen hadde ventet det.

Eller er det stemmen hennes?
Som her, når hun skal lese opp sin første leder i gymnasiastsamfunnets avis:
"Stemmen er høy og skjelver ikke, selvom hele hun skjelver, men idet hun hører sin egen stemme, er det som om hun blir omsluttet av en egen ensom varme der oppe."

Stemmen i bøkene om Inger - kanskje er den hennes egen - har en varme som omslutter Inger idet hennes liv blir fortalt. Denne varmen gjør at uansett hva Inger tenker og opplever - om det er noe trist, noe fint eller bare noe dumt - så får det betydning. Og det er denne varmen som gjør St. Croix-trilogien til en stor leseopplevelse med mye trøst.

Nydelig oppvekstskildring! Jeg har lest bøkene mange ganger og kommer sikkert til å lese dem igjen.
Det er så lett å følge Inger gjennom barndom, ungdomstid og sped voksentilværelse. Gjennom barnslige gleder, stort alvor og sorg.
Jeg gråter med henne og jeg ler med henne. Jeg er sint med henne og jeg er forelsket med henne.
Og ikke minst, alle de andre menneskene man følger i Plankeby'n! De er så levende, og så gjenkjennelige.
Og som jeg gråter når jeg leser disse bøkene! For det er triste ting i Ingers liv, og det blir så nært gjennom Gerd Brantenbergs levende, riksmålske språk.