Dette er en av de vakreste, sterkeste, mest magiske bøker jeg vet om. Jeg leste den første gangen da jeg var 18 og jeg husker at jeg gråt meg gjennom den. Jeg leste den igjen nylig, 35 år senere, og jeg gråt meg gjennom den igjen.
Jeg finner det vanskelig å skrive et handlingsreferat til denne boken, noe fordi den var så omfattende og historien så stor, om ikke episk. Det er med ærefrykt at jeg allikevel skal forsøke å fortelle litt om handlingen. Det er i hovedsak to viktige historier vi følger. Historien om Chile, og historien om kvinnene i familien Del Valle. Vi blir kjent med søstrene Rosa og Clara, deres foreldre Nívea og Severo, og etterhvert Claras datter Blanca, og Blancas datter Alba. Deres romanser, ektefeller, fedre, brødre og onkler blir vi også kjent med, men i hovedsak følger vi kvinnene. Samtidig blir vi kjent med de politiske endringene i landet det siste århundret, ofte gjennom de forskjellige mennene som gjør seg gjeldende gjennom historien. Rosa var vakker, hun hadde nesten gjennomsiktig hud og et grønnskjær i håret. Hun var så vakker at ingen mann turde prate med henne, de turde bare se på henne og beundre henne fra avstand. Men til slutt fikk hun en kjæreste, nemlig Esteban Trueba, som også fungerer som en forteller i boken. Clara er klarsynt, har telepatiske evner, og kan se fremtiden. Hun er også stum en periode i livet og begynner å skrive dagbok, og det er noe på grunn av hennes nedtegnelser at vi kan bli kjent med både henne og hennes familie. Blanca blir til tross for sin høye status forelsket i en gutt som står langt lavere enn seg selv, og deres forhold er sterkt allerede fra de er små barn. Denne mannen blir etterhvert sterkt engasjert i den politiske venstrefløyen, i motsetning til Blancas far, som er sterk tilhenger av høyrefløyen. Videre skjer det samme med Alba, Blancas datter, hun blir forelsket i en mann med politiske meninger så forskjellige fra hennes familie som overhodet mulig. Vi følger Chile fra å være politisk konservativt, til sosialismens inntog – og fall, til diktaturet. Alt gjennom disse kvinnene, og deres liv. Alt i alt vil jeg si at boken i stor grad handler om usedvanlige og fantastiske kvinner, og Chiles turbulente historie. Jeg føler at jeg varsomt blir brakt med fra det ukjente tidlige 1900-tallet til en noe mer gjenkjennelig tid gjennom en særdeles fantastisk, magisk men troverdig familie jeg både blir glad i, hater og engasjerer meg for.
Les mer her (en prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land på jorda)
Mmmm vilken fantastisk bok säger jag bara. Undrar hur det kan komma sig att jag inte har läst den förrän nu? Har ju haft vänner som bodde i Chile 1973 under militärkuppen och som berättat för mig hur det var i den brutala kuppens dagar och hur de hade det i landet före dess under Allendes regim. Kanske beror det på att jag blir lite skeptisk till böcker som höjs till skyarna av många. I det här fallet var det dock härligt att få denna läsupplevelse!
Citat Göra Hägg 1001 böcker...:
"En stor och gripande berättelse. Magisk realism som på något vis känns verkligare än verkligheten."