Bokelskere.no

Det er ikke ofte at man lukker en ferdiglest bok og får følelsen av å være et annet menneske enn da man startet å lese. Likevel klarer Bjørneboe å gjøre det flere ganger, spesielt med Uten En Tråd, og leseren får en (godt trengt) egen refleksjonsprosess etter lesingen. Slik som jeg tror ethvert menneske hadde gjort, leste jeg boka i ett sett, akkurat slik som Bjørneboe skrev den. Det er forfriskende å lese en slik bok, med slike beskrivelser og handlinger, som er skrevet nettopp av Bjørneboe. Målet han hadde ved å skrive boken var å bli kvitt sitt rykte som "forsvarer for de forsvarsløse i samfunnet", og jeg tror han lykkes meget godt med det. Ikke bare er boken nokså detaljert om seksuelle beskrivelser som får enhver leser til å rødme, men den skildrer også tabuet og skammen knyttet til seksualitet, spesielt unge kvinner seksualitet. Boken er mye mer kompleks enn man skulle tro ved første blikk, den er artig og samtidig alvorlig. Kort sammenfatt er boken et genialt mesterverk som jeg mener burde få mer skryt enn den får, og til de som mener at boken er for grov og pornografisk, ja det er nok nettopp de som har godt av å lese den.

"Uten en tråd", Jens Bjørneboe
Husker dere sangen ”Ute til lunsj”, Lars Kilevold og Torstein Bieler. De laget en hit for å teste ut grensene for hva som ble sett på som reklame eller ikke av NRK i 1988, ved å putte inn mange kjente firmanavn i sangteksten. Et spennende prosjekt, som gikk gjennom og ble en kjempehit.
Tipper at dette prosjektet var inspirert av Jens Bjørneboes prosjekt av 1966, hvor han skrev erotisk i romanform, men da uten å bruke disse typiske pornografiske ordene, som også da var tilgjengelige ved bilder uten sladd i kioskene. Dette bla for å teste grensen på hva som ble oppfattet som sømmelig i bøker. Boka gikk ikke gjennom, men ble beslaglagt, forlag og forfatteren ble tiltalt og dømt i høyesterett – og vi kan nok kalle denne boka også for en kjempehit. Han harselerer, og skriver med en satirisk ertelystende snert, om det mange i maktens korridorer på den tiden, og sikkert nå også, vil kalle umoral. Bla var dette med hvorfor det var/er slik at jenter skal være jomfruelige og passive, mens guttene får økt status hvis de synliggjør sine erobringer.
Så hvis du lurer på hvordan det er å gå med en champagnekork inne i "blomsten" et helt døgn, bør du lese denne boka. Et lite resymé:

Vi følger ei jente på nitten, Lilian, som til å begynne med i boka har problemer med å få det til å gå for seg sammen med gutter. Hun får da tips fra sin yndige sengevenn, Brita, om en forståelsesfull lege, som ikke hadde reservert seg mot noe som helst. Lilian oppsøker orgasmedoktor, dr. Peterson, og får den hjelpen hun har krav på - alt dekket av trygdekassen. Dr. Petersons filosofi, er at vi må slutte å late som at vi ikke har lyst på det som vi har lyst på, men legge fra oss skyld- og skamfølelsen generasjonene over har påført oss – og da særlig til jentene. Denne doktoren tar saken i egne hender, og gir henne stødig og daglig veiledning gjennom et flere ukers orgasmekurs, som hun består med glans, og dette vekker en ild i Lilian som er vanskelig å slukke.
Hun bestemmer seg for å dra på haiketur i Europa, og får først napp med Göran, en svensk filmfotograf. De koser seg med hverandre i bilen hans, og når de kommer til Sverige dumper hun opp i en filminnspilling, hvor hun ikke bare får se på filming av kjekke gutter som legger pinnene i kors. Neida, hun får også spille inn en film selv, sammen med Mikkel, som det skal vise seg har en enorm kapasitet. Dette gir henne nye erfaringer, nye lengsler og noen ekstra kroner til reisekassa, og hun reiser videre til København. Der går hun på antikvariat og kjøper gode bøker, som Strindberg, Kierkegaard osv, for noen av pengene hun tjente i Sverige – hun er svært kulturell, og liker å sitte på kafé og lese. På en kafé treffer Lilian ei spennende jente, Lise, som er til å spise opp, hun begynner med det som strutter under blusen, og når Lises gode venn, Jan, dukker opp, fikk hun delta i en koselig likesinnet trekant, hvor de bla stelte seg nedentil, for få økt følsomhet – fint var det å se på også.
Ferden gikk så ganske glatt videre til Tyskland, men etter en tur på Reerperbahn, når hun med selvsyn fikk se hvor elendig disse offentlige syndens buler preget byen, ble hun skikkelig skremt og ønsket seg lang bort, og ble da heldigvis, i grevens tid, plukket opp av en rik, korrekt, litt eldre herremann, som hadde vært direktør både i stålindustrien og i en bank, med fin bil, flott hus med tjener og greier, og bankmannen introduserte henne for pisking og underkastelse, som nok var litt uvant til å begynne med, men det gikk ganske greit etter hvert - litt sårt å sitte på rumpa dagen etter var det, men det gikk fort over, så når hun fikk haik videre med Freddy, en britisk kunsthistoriker, gikk det helt fint å sitte i sportsbilen til denne litt drikkfeldige gutten, som viste seg å være litt uinteressert og sidrumpa til å begynne med, siden de faktisk brukte to hotellrom de første nettene, men så kom de endelig til et hotell hvor det var bare ett rom ledig, måtte da dele seng, og det er jo mye hyggeligere, selv om denne Freddy ikke viste interesse for blomsten hennes i det hele tatt, men han viste seg ivrig på å stikke spydet sitt i det bakerste, en litt uvant men spennende greie som gjorde at hun måtte sitte på en pute i bilen helt til de kom til Napoli, hvor de traff en venn av Freddy, en ung gutt på bare 15 år, men som hadde en fin stilk, og når hun hadde en stilk foran i blomsten, og Freddys stang bak samtidig, gikk det for henne i nesten en halv time, før hun tok avskjed og satte seg på toget videre på tredje klasse til Paris, hvor var hun var heldig og traff Pierre, som var fullkommen, gjorde alt riktig, og hun ble såååå forelsket, men siden man ikke kan fortelle om noe som er fullkomment innen for de private rammene, kom det ikke frem i boka hva de holdt på med i Paris, men jeg antar at det gikk fint for dem begge.

Boka har et veldig bra etterord, skrevet av forfatteren selv, der han forklarer sine motiver for å skrive boka, det går bla på likestilling mellom kjønnenes eksperimentering med sin seksualitet, litt om det å være forfatter og sitt forfatterskap. Han går også med rette til angrep på riksadvokaten og skildrer tekst, bilder og holdninger som var tillatt på den tiden, og setter det moralsk opp mot sin bok - tankevekkende og skremmende. "Riksadvokat Aulie er tilhenger av lenkede piker og apekatter, jeg er tilhenger av frihet. Ellers måtte han ha arrestert en annen bok".
Bjørneboe var fullstendig likegyldig til om "Uten en tråd" har litterær verdi eller ikke - det vil man først se om 50 år, sa han. Vel, boka ble gitt ut i 1966, så det får vi ikke konkusjonen på før om to år. Så dere som ikke har lest den må skynde dere, for om to år blir kanskje dette verket igjen sett på som ren pornografi av de blåblå – nå som de i disse dager fremstår som talerøret til kirkas bakstreverske menn, som burde høre mindre på sine egne mørke innesperrede tanker, og mer på menneskekjenneren Bjørn Eidsvågs ”gud, med liten g”.
http://www.youtube.com/watch?v=yQx39GLTCRA
God helg.