«Gata leiligheten ligger i, er bare et steinkast borte fra der hvor jeg bor, likevel er romma der høyere og større, oppgangene breiere, og det er alltid lyspærer i gangen. Aksjeleiligheter. Dem er bygd for andre folk enn meg. Jeg veit at jeg ikke har noe der å gjøre.» Alt vel, kommer snart tilbake, s. 27
Enda jeg ble født og vokste opp i en storby, har mitt trivelige liv på bygda i de siste femten årene gjort meg nokså allergisk mot byer. En snikende uro kryper inn i kroppen min når toget, bussen eller flyet eller bilen kommer i nærheten av en, og jeg planlegger fluktruten allerede et par eller tre sekunder (noen ganger minutter) før jeg krysser grensene til byen som skjebnen av en eller annen grunn har tvunget meg til å dra til.
Det betyr ikke at jeg hater byer. Jeg har tross alt mange gode venner som bor i disse maurtuene hvor folk av alle slag lever og irriterer livskiten ut av hverandre. I tillegg liker jeg jo fiksjon, både litteratur og film, som handler om byliv; f.eks. Crash, The Goodbye Girl, Paris Short Cuts på filmsiden, og The Age Of Innocence, George Pelecanos’ bøker og Ingen drømmer om Oslo av Ola Jostein Jørgensen på litteratursiden.
Les resten av anmeldelsen her: skriv lenkebeskrivelse her
