Bokelskere.no

Gaarder er her, som i så mange andre romanar, på jakt etter universelle sanningar. Far til Georg stillar store spørsmål gjennom eit gamalt brev: er livet eigentleg verdt å leva, når ein veit at det skal ta slutt? Nokon gonger vert det belærande og svulstig. Men forteljinga i forteljinga er var og fantastisk, og det er god lesnad. Appelsinpiken er ei romantisk, men samstundes realistisk forteljing.

Vi fikk i oppgave å lese en bok av en norsk forfatter til en norskpresentasjon, og jeg valgte Appelsinpiken av Jostein Gaarder. Grunnen til at jeg valgte den var egentlig bare at jeg tilfeldigvis fant den i bokhylla mi. Jeg tenkte at siden jeg har fått boka en gang, kunne jeg like godt lese den nå.

I Appelsinpiken møter vi Georg, en femten år gammel gutt. For elleve år siden døde faren hans, og nå har de funnet et gammelt brev han skrev til Georg. Boka er skrevet som om Georg skriver en bok om det som skjer. I boka han skriver deler han farens brev og sine egne tanker rundt det han får vite. Jeg synes det var en interessant måte å skrive historien på og likte det godt. Georg henvendte seg både til leseren og faren sin.

Historien var litt merkelig. Farens leting etter Appelsinpiken skjønte jeg meg ikke helt på, og det hjalp ikke så mye at jeg fort skjønte hvem hun var. Det var ikke så vanskelig å gjette seg til. Dessverre... Jeg skulle ønske at det ikke var så lett. Det ødela litt for meg.

Mot slutten var boka veldig rørende. Det var da faren henvendte seg direkte til Georg, og det var den delen jeg likte best. Mot slutten fikk jeg en klump i halsen fordi de siste sidene var så godt skrevet. I tillegg likte jeg veldig godt Georgs tanker rundt brevet og hvordan han reagerte.

Dette var en bok som fikk meg til å tenke over livet, og både Georg og faren stiller noen veldig gode spørsmål. Det er ikke så ofte jeg sitter igjen med slike tanker etter å ha lest en bok, og det synes jeg virkelig er godt gjort.

Selv om mysteriet var litt for lett å løse, var Appelsinpiken en tankevekkende bok, og jeg likte den godt.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

”Appelsinpiken” av Jostein Gaarder
Aschehoug forlag
Utgivelsesår: 2003

62 år gamle, Jostein Gaarder er en prisbelønt roman som skriver bøker til både barn, ungdom og voksne. Han er utdannet lærer og bor i Oslo. ”Sofias verden” er hans største bok som er oversatt til 54 språk. Appelsinpiken som er den 12 boken han har skrevet, er en veldig suksessfull bok som er oversatt til over 40 språk. I 2009 ble det laget en film av boken.

Boka handler om en 15 år gammel gutt som heter Georg. Georg bor i Humleveien i Oslo sammen med sin mor, stefar og lillesøster Miriam. Han er en fornuftig gutt , med gode meninger om livet og som interesserer seg over ting i universet. Da han var fire år gammel, døde faren hans av kreft. Georg husker svært lite om tiden med faren, men ser ofte på videoer og bilder av han.
Plutselig en dag finner Georg et brev som faren hans, Jan Olav, skrev til han rett før han døde. Han hadde gjemt det i boden og ville ikke at Georg skulle lese det før han ble stor nok til å kunne forstå det. I brevet skriver faren om jakten på den mystiske appelsinpiken som dukker opp på de mest uventede stedene og hvordan han forelsker seg i appelsinpiken men for uforklarlige krav på når de kan være sammen.

Min oppfatning av boken er at den er veldig følelsesfull og realistisk om hvor fort livet kan endres. Språket en veldig enkelt, og jeg vil si at boken passer bra for moden ungdom og voksne. Selv vil jeg gi boken terningkast
5-6.

Ei bok om kjærleik, liv og død, sett gjennom augo til 15 år gamle Georg, og faren hans, som døde då Georg var liten. Ei rørande og djuptgåande skildring av eit heilt spessielt far-son forhold, og jakten på den mystiske appelsinpiken.

En aldeles nydelig bok!
Georg på 15 år får plutselig et brev som faren hans skrev til han før han døde for 11 år siden.
En hjertevarm kjærlighetshistorie!

Denne er nok ekstra sterk for min del, ettersom jeg alltid har ønsket at mamma hadde skrevet noe til meg, før hun døde, som jeg kunne lest i ettertid...

Denne boken leses om igjen og om igjen... og om igjen. Den forsvinner liksom ikke helt, og blir litt ny hver gang den leses. Stjerner og appelsiner får en ny betydning. :)