Bokelskere.no

Det som er litt uggent med å lese fantasy, er ikke nødvendigvis introduksjonen av magi. Det kan være like uvirkelig at Jack Reacher vinner hver eneste slosskamp eller at en kan tenke seg gjennom en hel doktoravhandling om sopp samtidig som en med den største presisjon lager middag.

Det som er uggent er selvsagt at disse forfatterene ikke klarer å begrense seg. Én bok, er garantert tre, og uten tvil gir de ikke slipp før de har laget et univers som krever en egen hyllerekke i bokhylla. Robin Hobb er ikke noe unntak.

Dette er da bok nr to i en trilogi og selvsagt helt ubrukelig å lese for seg selv. Hundevennen Fitz, vår hovedkarakter, ser kongeriket angrepet både utenfra og innenfra.

Sjørøvere truer kysten, de kidnapper store folkemengder og krever betaling for å ikke slippe de fri. Alternativet viser seg raskt å være verre. Samtidig er ikke alle i tronrekkefølgen fornøyd med sin plassering og denne knivingen åpner for en rekke forviklingar.

Det er da sistnevnte som også krever sin plass i hva som kanskje kan forstås mer som en fantasyversjon av West Wing enn "Foreldreløs går på magisk leiemorderskole".

Hun er jo flink hun Hobb, selv om denne sure prinsen er noe ensporet gjør hun akkurat nok med karakterene sine for å unngå følelsen av å lese noe av Ken Follett. Så får en se da i neste og avsluttende bok, om denne boken var verdt det.