Bokelskere.no

Vi er tilbake i fantasysjangeren og det første vi møter er, ja du gjetter rett, et foreldreløst barn. Eller nå gjøgler jeg, han er ikke foredreløs, de vil bare ikke vite av han. Så da ligger han der da, i stallen, i varmen fra stallmesterens kjøtere.

Det skal vise seg at gutten, som ikke en gang er kjenket et navn, må ligge lavt av gode grunner, for han er en bastard, men ikke hvem som helst sin bastard, han er selveste tronarvingens bastard.

Til tross for å trille dårlige stats ved start finner gutten ut at han har feat Improved Animal Companion og o` boy det mislikes særdeles dårlig av stallmesteren som frykter gutten skal vokse opp til å bli varulv eller noe. Det virker helt grunnløst for en slik bok er det tilsynelatende ikke.

Samtidig, det ér jo fantasy dette, alt kan jo hende. Og det som faktisk hender er at etter en noe søvnig start på det som selvsagt er første av tre bøker, (ja, det ér jo fantasy dette), er at nasjonen plutselig trues av noen rimelig lumske sjørøvere og at gutten mot alle odds får seg en lærlingplass.

Denne boka er kanskje preget av at jeg før denne leste en skikkelig dårlig bok. Det bidrar kanskje til at denne fremstår som skikkelig god. Det er antageligvis i god anti-woke ånd å gi en mannlig forfatter æren for at en kvinnelig forfatter gir ut en god bok.

Jeg skal se om jeg etterhvert kommer til å sette meg mer inn i hva som gjør anti-woke så trendy. Nå er jeg ikke helt i humør enda for bokbål og å teipe munn og nese før leggetid, selv om jeg antageligvis er i rett alder for det.

Hvor var jeg. Jo! I den ganske tallrike sjangeren "Foreldreløs fantasytrilogi" leverer Robin Hobb knallsterk i første bok, jeg triller 15 på en helt nykjøpt D20.