Viser 1 til 2 av 2 omtaler
I denne boka møter vi tenåringsjenta Cindy, som utvikler en spiseforstyrrelse som følge av et mørke hun har inni seg. Foreldrene krangler mye, og moren bruker stadig vekk Cindy som klagemur og en hun kan lene seg på når hun har det vanskelig. Faren kommer med kommentarer om hvor lat hun har blitt, og oppmuntrer (presser?) henne til å begynne å trene igjen. I tillegg innleder hun en slags hemmelig romanse med Helge, en gutt i trinnet over henne på skolen. Plutselig slutter Helge å kontakte henne, og ikke lenge senere flytter han fra byen, uten å si noe til Cindy. Alle disse vanskelige tingene er med på å gjøre Cindy syk. Vekta er det eneste hun har full kontroll over, og for hver kilo hun mister, jo bedre føler hun seg. En dag kommer Helge tilbake igjen, og Cindy føler at hun er i ferd med å miste den gode kontrollen hun har opparbeidet seg. Slutten er optimistisk: Cindy får psykologhjelp, mens selv om hun sliter og noen ganger er i ferd med å gi opp, er hun bestemt på at hun vil bli frisk. Og når boken slutter, er det bedre med Cindy, både innvendig og det rundt henne.
Jeg synes dette var en fin bok, på tross av at den er gammel. Den gir et godt og realistisk bilde av hvordan det er å være tenåring, med alle problemene det byr på. Tilstanden til Cindy er også godt skildret, og det virker som forfatteren har gjort en god jobb med research angående emnet. Man kommer godt ned i dybden, og temaet tas med det alvoret det bør.
Passer kanskje best for de litt eldre leserne, som fremdeles husker hvordan det var å være tenåring da hverdagen ikke ble dominert av mobiltelefoner og internett... :)
Denne boka skuffet meg. Visst at jeg hadde lest den før, men husket ingenting av den og jeg skjønner hvorfor. Veldig "fjortiss-bok".
Sist sett
