Emil i Lønneberget er ikke uten grunn en av Lindgrens høyest elskede figurer. Denne guttungen er uten tvil en typisk unge på den tiden med ADHD, som ikke ville noe annet enn godt, men som bestandig handlet før han gjorde, og dermed ble alltid utfallet fryktelig galt. Som liten var jeg livredd hver gang faren til Emil dukket opp på TV-skjermen, men etter å ha blitt voksen, ser jeg den uendelige verdien i Astrid Lindgrens verk!
Historiene om Emil representerer på mange måter samfunnet; den gjerrige og hissige pappaen, som er god på bonn, den uskyldige lillesøsteren, den omsorgsfulle og relativt fornuftige mammaen, den kule hjelpegutten som alle liker, den irriterende vaskedama, og sist, men ikke minst skravlekjerringa som sørger for at alle får vite om alle de forferdelige tingene som skjer!