Viser 1 til 4 av 4 omtaler

Jeg er en ihuga Murakami leser. Digger alle bøkene hans:) Dans dans dans, er en tidlig bok i forfatterskapet og ikke en av de beste. Men bevares, du får god Murakami lesning, også med denne. Jeg så i en omtale av Dans at boka Sauejakten av Murakami er en slags opptakt til oppfølgeren, Dans dans... Mulig det, jeg har lest Sauejakten, mange år siden, men husker ilte av boka.

Uansett, Dans byr på sedvanlig Murakami-surrealisme. Drømmer, det underbevisste, er i boka tett følgesvenn med hovedpersonens gjøren & laden. Som det pleier i Murakamis forfatterskap. Og det funker, som alltid i Murakami-universet. Jeg gir Dans en firer av seks på terningen. Fire, fordi Dans ikke er av Murakamis beste.

Dere vet, genial-fantastiske, Trekkoppfuglen, Kafka på stranden, oa... er suverene seksere i dette superbe forfatterskapet, men også Dans og andre litt mindre kjente romanene er absolutt lesverdige. Og, jeg har tidligere lest merkelige, uforståelige, bøker av Murakami som jeg i ettertid har vurdert mye høyere, bedre, enn like etter at jeg leste de. Godt mulig det kan skje med Dans... også:)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I Sauejakten ble det lagt vekt på både filosofiske spørsmål og språklige finesser. Men i Dans dans dans er mye av det borte. Romanen er til en viss grad filosofisk, men mest et studie i hvordan en skal leve. Samtidig blir det snakket endel om økonomi. Spesielt er hovedkarakteren opptatt av det senkapitalistiske samfunn.

Så hva trekker jeg ut fra dette? Kanskje først og fremst kjærlighet. Både finner vi kjærligheten hovedkarakteren har for Kiki og Yumioshi. Men også kjærligheten han føler for Yuri. Samtidig er Gotanda forelsket i sin ekskone og kan ikke tenke seg et liv uten henne. Begge foreldrene til Yuri har noen de er glad i, og det er som romanen fremstiller mennesker i par. Ikke tradisjonelt sett, men de har alle noen de er glad i. Der er også død. Mennesker som betyr noe for noen dør, og det er en del av livet. Sorgen må få komme til uttrykk og vi må også gi de døde en plass.
Samtidig handler romanen så mye om å leve. Den skildrer svært ulike menneskers liv, med svært ulike måter å leve livet sitt på. Hovedkarakteren går tilbake til det enkle. Han lager mat, hører på musikk og er tilstede for andre som trenger ham. Til mer han klarer å overgi seg til det enkle, til bedre går det med ham.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Min aller første Murakami åpnet nytt land. Eller univers. Halve slekta fikk Murakami i gult og lilla fra Pax. Vi leste og byttet innbyrdes. Forunderlig fint og rart. Jeg kommer aldri til å slå opp med Murakami!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Det er mange referanser til hendelser og personer fra Sauejakten i Dans dans dans, og jeg visste heldigvis at boken er en såkalt ”frittstående fortsettelse” før jeg gikk i gang med den. Jeg vet ikke hvorfor det ikke gjøres rede for dette et eller annet sted i den utgaven jeg har av boken. Betraktes det ikke som nødvendig å nevne ettersom det bare er en ”frittstående fortsettelse”? Jeg mener i alle fall at man må ha lest Sauejakten først for å få optimalt utbytte av Dans dans dans.

I begynnelsen av boken forløper handlingen seg litt tregt. Hovedpersonen er en typisk Murakami-figur, en person som på måfå fyller tilværelsen med diverse aktiviteter for å få tiden til å gå. Han kan for eksempel fylle en hel dag med å gå på kino, deretter ta seg en spasertur, så dra hjem og lage mat. Om det er spennende å lese om slikt? Vel, Haruki Murakami skriver utrolig fascinerende om tilsynelatende kjedelige ting.

Etter om lag hundre sider drives handlingen fortere fremover, og det er mange uventede, sprø vendinger i vente. Boken kan faktisk minne litt om en kriminalroman. Jeg har tatt mange pauser innimellom lesingen for å tenke over hva som kommer til å skje videre. Noen ganger har jeg klart å gjette meg til det, andre ganger blir jeg aldeles overrasket. For det er aldri godt å vite i hvilken retning Murakami trekker handlingen.

Dans dans dans er en morsom og spennende bok, en pageturner. Jeg har sansen for Murakamis brå vendinger underveis i handlingsforsløpet, men det er kanskje i overkant mange tråder å holde styr på og forholde seg til. Nå vel, når alt kommer til alt har jeg ikke annet å utsette på boka, og den er en av mine Murakami-favoritter.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaAnne Berit GrønbechLinnAEEllen E. MartolKristin_Therese HolmAnne LønøyHilde H HelsethGodemineMarteSigrid NygaardKristine LouiseAlice NordliAnette Christin MjøsLailaCathrine PedersenKirsten LundDemeterGrete AastorpGeoffreyMarit AamdalCecilie69Vigdis VoldEli HagelundRandiALene AndresenSynnøve H HoelReadninggirl30Tor-Arne JensenSverreMarenJarmo LarsenRisRosOgKlagingRoger MartinsenBeathe SolbergTove Obrestad WøienalpakkaEmil ChristiansenNils PharoEivind  Vaksvik