Bokelskere.no

"Tanten min var 84 år gammel da hun bestemte seg for å forlate husbåten på Sacramento-elven hvor hun bodde sammen med Clancy og å flytte inn på San Francisco flyplassen. Hun satte pengene hun hadde igjen inn på en sjekkonto i Bank of America, skaffet seg en American Expresskort, pakket en Adidas skulderveske, satte hatten på hodet og syklet til bussterminalen. Der overlot hun sykkelen til den første som måtte stjele den og tok bussen til sitt nye hjem." Maximal utgang

Leser du en kort oppsummering av Carolyn Swetlands «Maximal utgang», vil du mest sannsynlig sitte igjen med et inntrykk av at boka er en søt kort roman om å leve i nuet, engang iblant forlate de velkjente og nedtråkkede stiene, være eventyrlysten og omfavne livets angstfremkallende tilfeldigheter. Men så snart du blar inn i boka og kommer deg forbi de gripende første sidene, skjer det noe uventet- historien mister først driven, så nerven, før interessen og livligheten begynnelsen vekket dør. Og alt dette skjer før forfatteren sender både tanta og fortelleren til Afrika.

Boka blir dessverre ikke bedre av det. Tvert imot, ville den tjent mer på å bli værende i San Francisco, der Carolyn prøver uten hell å tøyle tanta og redde henne fra seg selv. Ting blir heller ikke bedre av at Clancy, den tjueseks år gamle elskeren til tanta, blir kastet til side med en gang han begynner å bli mer interessant. Det skjer etter at Carolyn ligger med ham og oppdager at han faktisk setter mer pris på tantas åttifire år gamle kropp mer enn hennes.

Denne siste erkjennelsen er etter ønsket om å bringe tanta tilbake fra Afrika, det som driver studenten Carolyn til å reise med en tour-gruppe og dra etter tanta. Reisen går ikke som planlagt, men både hun og de andre kommer til slutt frem. Hun finner tanta, blir involvert i et lite eventyr, blir kjent med en eventyrlysten tsjekker som heter Mich og som informerer henne nesten på en nonsjalant måte at han ikke har ligget med en hvit kvinne på et år. Hun hjelper ham med å bli kvitt den «kløen».

Siden boka bare er hundre og seks sider kort, skal jeg ikke si noe mer om handlingen. Men jeg kan i hvert fall si at det ikke skjer noe på slutten som løfter boka og karakterene opp til et nivå hvor boka blir noe annet enn forglemmelig.

Er du på jakt etter en bok om å omfavne livet og hvordan unge mennesker har noe å lære om dette fra de eldre, er jeg nokså sikker på at det finnes hundrevis -om ikke tusenvis av bøker- som skildrer det på en mindre pedantisk måte enn «Maximal utgang».

Les heller en av de før du vurderer å lese denne.