Bokelskere.no

Kan man virkelig dikte opp en person til live?

Thad Beaumont er en helt vanlig mann. Han er gift og sammen har han og kona små tvillinger å passe på. Han er forfatter og har solgt mange bøker gjennom pseudonymet George Stark. Men nå for tiden føler han seg ferdig med George Stark og vil gi ut bøker med sitt eget navn i stedet. Han vil komme seg videre i forfatterkarrieren, men det viser seg fort å være lettere sagt enn gjort. For det første solgte han mest under navnet George Stark og for det andre, George Stark har andre planer. George Stark har ingen planer om å dø og bare forsvinne uten videre. Han er høyst i live og har tenkt bevise det for Thad Beaumont og familien hans til enhver pris og før Thad vet ordet av det, er han og resten av familien i livsfare. Og verre blir det når personer som har tilknytning til Thad og familien hans blir funnet myrdet og sporene fører til Thad selv? Hvordan skal han forklare politiet/FBI at han er uskyldig og at en oppdiktet fyr ved navn George Stark står bak alt sammen og både på vegne av seg selv og familien ikke lenger føler seg trygg. Hvordan skal han forklare alt dette og samtidig bli trodd?

Denne boka må ha stått i hylla ulest i over ti år, minst. Og på norsk. Jeg kjøpte noen bøker av King på norsk midten av 90-tallet da jeg skulle utforske forfatterskapet hans for aller første gang og da leste jeg helst alle slags bøker på norsk. Men etter at jeg begynte å lese King på engelsk, så foretrekker jeg å lese bøkene hans på engelsk for jeg syns at den særegne fortellerstemmen forsvinner i oversettelsen. (Skjønner dere hva jeg mener?) Så siden jeg hadde denne allerede på norsk så hadde jeg ikke så mye valg enn å lese den på norsk og hvorfor den har stått ulest i så mange år er en gåte. Aner ikke hvorfor. Den må ha gjemt seg godt i samlingen. Tenkte jeg skulle begynne så smått på denne Stephen King Reading Challenge for jeg har valgt å lese 12 bøker av ham innen året er omme. Og da dukket denne boka opp blant en av de få uleste King – bøkene jeg har i samlingen.

Husker jeg så denne filmen for en del år siden (og husker den fremdeles godt), og selv om jeg husker filmen godt syns jeg den ikke ødela bokopplevelsen (selv om jeg helst vil lese bøkene før jeg ser filmene). George Stark er en nifs type som fort fanget min interesse. Han er nådeløs, voldelig, har en mørk form for humor og vet hva han vil. Det er skremmende hvor mye makt han har over den stakkars forfatteren Thad Beaumont som blir tvunget til å skrive en George Stark bok til for å ikke sette liv på spill. Selv vil han bli kvitt Stark, men hvordan i all verden kvitter man seg med oppdiktete personer? Jeg syns det er et interessant og litt kinkig konsept og jeg var veldig nervøs for vegne av Thads og han nærmeste. For Stark er ikke en fyr man vil kødde med og en som ikke gir seg så lett.

Selv om jeg brukte flere dager på å lese boka, var det på grunn av eksamenslesing og lot meg selv bare ta den frem i korte perioder, ikke fordi boka var kjedelig. Langt i fra. Det gikk jo også an å lese den på norsk selv om King er best på originalspråket.

Men Den andre siden har et spennende og uvanlig konsept. Og hele tiden var jeg nysgjerrig på hva som ville skje med Thad. Ville han finne en løsning på dette marerittet eller ville alt gå til helvete? I en Stephen King roman, vet man jo aldri.

Denne boka fikk meg også til å tenke på om den er en liten usynlig selvbiografi av King selv? Hovedrollen Thad er forfatter og bor i Maine (mange av hovedkarakterene i bøkene til King er forfattere og bor i Maine, jeg vet det, men det er flere likhetstrekk også). Thad er eksalkoholiker. Det er King også. Han drakk mye i begynnelsen av forfatterkarrieren (Kanskje derfor de bøkene var best fordi han da hadde skikkelig skrudd fantasi? Hvem vet?) Og Thad jobbet ved universitet. King var engelsklærer før han satset på forfatterskapet for fullt. Og Thad ga ut flere bøker under et annet navn. Det gjorde også King under navnet Richard Bachman. Så er det en slags selvbiografi eller er det bare tilfeldig? Syns det er en spennende tanke. Syns det er morsomt å sammenligne King med bøkene hans. Syns han er en svært interessant fyr.

For å være ærlig trodde jeg at jeg ville kjede meg i hjel med denne boka siden jeg hadde sett filmen, men der tok jeg feil. Den er litt sen i begynnelsen, den første halvdelen, men i den andre tar det virkelig av. Og jeg fant også fort ut at filmen er svært annerledes enn boka. Jada det er samme konseptet, men syns filmen tok mange egne vendinger. Filmen er nok 30 % tro mot boka. Skjønner jo at filmer som er basert på en bok ikke kan gå helt etter oppskrifta, men blir jo litt ”fornærmet” av og til. Av og til lykkes det og andre ganger ikke. Sånn er det bare.

Likte også persongalleriet svært godt i boka, og jeg ble bare gladere og gladere i Thad og håpet at han ville komme seg helskinnet gjennom dette.

Den andre siden er en mørk bok om det å ha tro på seg selv og et spill med en mørk og dyster verden. Og hva man er villig til å gjøre for å beskytte seg selv og de nærmeste mot det onde. Trodde ikke jeg ville like denne boka så mye på grunn av at jeg allerede hadde sett filmen, men jeg storkoste meg hele veien og ble en smule trist da boka tok slutt.