Politiske omveltninger har en tendens til å skape rare sengekamerater. To politiske eller personlige motpoler som kom like godt overens som bikkjer og katter kommer sammen, og plutselig er verden ikke den samme.
Et eksempel som ligger mitt hjerte nært, er mitt opprinnelige hjemland, Somalia. I slutten av 2006 nedkjempet en såkalt "islamisktisk" militsgruppe den anerkjent regjeringens styrker. Seiren var kortlivet. I desember 2006 oppmuntret Bush-administrasjonen nabolandet Etiopia til å invadere landet. Som sagt så gjort.
På korte tre uker sto Etiopiske soldater i Somalias hovedstad, Mogadishu. Lederen for islamist-gruppen ble tatt av amerikanske elitestyrker og fløyet til Kenya. Noen uker senere dukket han opp i et tredje naboland, Djibouti, og annonserte at han og hans fløy i militsgruppen ville bli en del av det samme parlamentet som han dømte nord og ned bare noen uker tidligere.
Snuoperasjoner som den ovennevnte skjer ikke bare i Somalia. De er å finne overalt. I Egypt der såkalte liberale grupper plutselig skiftet side i 2013 og gikk fra å stå i bresjen for demokratikampen i landet til å bistå de militære i å velte den valgte presidenten og regjeringen i landet. I Yemen og Tunisia; I Irak og Syria; Og i USA og England, omenn av mer milde grunner.
Julian Barnes' "Pinnsvinen" handler om omveltninger, om en re-kunfigurering av et lands politiske landskap i kjølvannet av Kommunismens fall, og konsekvensene av denne kollapsen.
Stojo Petkanov er mannen som sitter med sverteper. Etter å ha styrt landet sitt med jernhånd i over tretti år, blir han kastet ned fra tårnet sitt av demokratiseringsbølgen som treffer hjemlandet i starten av 1990-åra. For å vinne folkets tillit og troverdig i utlandet, bestemmes det at han skal rettsforfølges foran åpent kamera.
Mannen som skal føre saken mot ham er den unge og ærgjerrige jussprofessoren Peter Solinski. Enda han aldri har ført en sak fremfor retten, og har egne svin i skogen, blir Solinski utvalgt til å fornedre, kue, sjikkanere og avsløre Petkanovs skittentøy foran TV-kameraene. Det Solinski ikke vet, er at den gamle kommunistreven har et par ess i ermet.
"Pinnsvinet" er en intelligent, fortettet, spennende og informativ liten roman. Karakterene i boka er så godt tegnet at de stiger opp av bokens sider som mennesker av kjøtt og bein. Det merkes at man er i hendene på en som vet hva han prater om (Barnes er Sovjet-ekspert) og tillegg har den engelske forfatteren en fordømt god penn. Mer enn en gang minnet han meg om spionmesteren John Le Carre. Det er alltid et pluss i min bok.
Dersom du ønsker å lese en sammensatt, spennende og intelligent bok om kollapsen av kommunismen i satelittstatene i Sovjetunionen er "Pinnsvinet" en bok jeg vil anbefale.
