Viser 1 til 2 av 2 omtaler

Rapport fra gråsonen.

Forfatteren hørte til de internerte - fanget, men likevel en priviligert gruppe nordmenn i Tyskland 1942-45. Hun brukte sin relativt frie stilling og språkferdigheter til å sette i gang et arbeid for å hjelpe og oppspore landsmenn i fangeleirer og fengsler. Alt dette er levende og spennende fortalt 40 år etter (Boka ble først utgitt 1984). For leseren skaper det noen problemer. Hva er dokumenterbare fakta, og hva er nødvendigvis rekonstruert eller diktet opp i ettertid? Wanda Heger har heldigvis notater, brev og andre beretninger fra 2. verdenskrig å støtte seg til slik at grunnleggende fakta om den fantastiske redningsoperasjonen kan dokumenteres.

Boka fargelegges ellers med fortellinger fra familielivet på en herregård i landsbyen Gross Kreutz utenfor Berlin. Og om hennes første møter med Bjørn Heger -- som hun seinere giftet seg med -- i et fengsel i et utbombet Berlin.

Fordi boka er skrevet på 1980-tallet, kan hun også tillate seg et mer nyansert syn på de alliertes bombing av sivile mål i Tyskland. Det førte til tap av mange menneskeliv også blant krigsfanger mot slutten av krigen. (Se også W.G. Sebald: Luftkrig og litteratur, Oslo 2007) Men naziregimets overgrep mot fangene i konsentrasjonsleirene gjør likevel større inntrykk, også i Hver fredag foran porten.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Boken kom ut på 1980-tallet. Ble lest omtrent samtidig med bøker om Holocaust og Sachnowitz og var veldig engasjerende om jenta som var internert med sine foreldre i Berlin under krigen, og børset mat og opplysninger i konsentrasjonsleire.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Jørgen NAlice NordliFiolTanteMamieEivind  VaksvikAnniken RøilMads Leonard HolvikPer LundSilje HvalstadEmil ChristiansenEli HagelundIngunnJBjørg L.LailaKirsten LundBeathe SolbergBente L.SolHarald KTone SundlandJulie StensethDressmyshelfGro Anita MyrvangMartinVidar RingstrømIngunn SOleGladleserPiippokattasiljehusmorLisbeth Kingsrud KvistenKristinSverreToveConnieRisRosOgKlagingandrea skogtrø egganVegardLisbeth Marie UvaagGro