Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Det har jo blitt så populært å poengtere slike ting dei siste dagane, så eg nemner innledningsvis at dette er del to av Naguib Mahfouz sin Kairo-trilogi.

Det har gått nokre år sidan handlinga i førre bok kulminerte med Den Egyptiske revolusjonen av 1919, og livet har kome nokonlunde i gjenge att for familien el-Gawwad. Dei tre eldste borna til Ahmed har forsynt familien med eit knippe barnebarn, som skaper liv og røre i huset. Men det er kanskje i størst grad yngstesonen Kamal som er hovudperson i denne boka. Han er håplaust forelska i søstera til ein studiekamerat frå ei rikmannsfamilie. Og apropos røre, det greier sanneleg far Ahmed og eldsteson Jasin å sørge for når dei utan å vite det kurtiserer same dama. Her var det tidvis stor humor, i det minste for lesaren.

Den politiske utviklinga i Egypt på 1920-talet er eit viktig bakteppe for boka. For den som ikkje er uvanleg godt opplyst om temaet frå før så vil her nok vere ein del namn å forhalde seg til som vil krevje wikipedia-oppslag eller liknande dersom ein skal henge med på denne delen av historia. Sjølv gjorde eg dette berre i liten grad, og kan såleis ha gått glipp av eit og anna poenget undervegs. Men i såfall så gjorde det ikkje så mykje, for her er nok å glede seg over i denne boka. Mahfouz har skapt eit knippe levande romanfigurar, kvar med sine tydelege karaktertrekk, og lesaren kjem ganske nært innpå mange av dei. Som i den første boka tykte eg at forteljarstilen innimellom kunne bli ein tanke langdryg, men alt i alt var det ei givandes bok å lese.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Bjørg  FrøysaaHeidi HoltanBente L.Ellen E. MartolKrishHanneTine VictoriaKine Selbekk OttersenPiippokattaHeidiLinda NyrudTheaIngvild STone SundlandStine SevilhaugMonaBLVariosaHarald KTorFlettietteMonica CarlsenHilde Merete GjessingReadninggirl30DemeterPacosiljehusmorgretemorBjørg RistvedtHilde H HelsethStig TJarleLeseberta_23BenedikteHelena EGrete AastorpEileen BørresensomniferumLisbeth Marie UvaagTone HGrete Amundsen