Bokelskere.no

Nordnorsk hverdagspoesi

Dette diktet hørte jeg en 80 år gammel dame deklamere utenat for et par uker siden:

Telle telle daga
tre dem på ei snor
- gje dem hadde hastverk
så eg snart blei stor

Telle telle kvelda
lørdag e det fest.
Kanskje vil eg treffe
han eg like best?

Telle telle måna,
underet skal skje,
løkka går i polstakt
når vi to blir tre

Telle telle krone,
gjøm dem i et skrin,
kanskje vil vi klare
neste banktermin

Telle tonge tima,
telle dem i angst.
Kjæm dem inn av havet,
- likfær eller fangst?

Telle løkkestunde,
livet e en vals.
Tåran som har runne
e’kje meir te talls

Telle barnehender,
åran gjekk så fort.
Kjem dem snart på gjesting,
dem som reiste bort?

Telle telle maske,
nøste lestegarn,
telle julegava,
telle barnebarn

Telle kort og kransa,
gråt førr en som gjekk,
minnes alle gleen,
dem som du ga og fekk

Telle tusen rønke,
arr som livet ga,
spørre inn i speilet:
- Kor e ho eg va?

Telle barndomsblomster
attom glømte år,
tell de siste dagan,
tell den siste vår.

Både diktet og forfatteren var ukjent for meg, men jeg fant etter hvert ut at diktet heter Livsfrise og er skrevet av Helge Stangnes. Det finnes i denne dikt- og visesamlinga som er hans debut. Han er født på Senja, og var fisker før han utdannet seg til lærer. Senere har han jobbet ved Universitetet i Trømsø ved institutt for språk og litteratur. Han skriver på tilnærmet Senja-dialekt.

Etter et besøk ved biblioteket, kom jeg hjem med tre av de fire diktsamlingene hans. Dette er dikt med et direkte språk, her er det ikke metaforer og skjulte betydninger som er hovedsaken. Tema og stemning spenner fra det humoristiske (som for eksempel “Et nestenforlis” eller “Flat pakke” – begge i samlinga Vintersang) til det vemodige (som for eksempel “Heim til jul” i samme samling) eller underfundige (for eksempel “Han Evald og steinbiten” i samlinga Frø i vind). Disse diktene har jeg lagt inn som sitater under den diktsamlinga hvor de står.

I følge wikipedia sier Stangnes selv at dette er brukspoesi. Det kan nok være en bra karakteristikk. Jeg har kost meg med disse diktene. Mange av dem er som små noveller, og jeg får assosiasjoner til Jakob Sande når jeg leser enkelte av dem. Et søk på nettet viser at dette er populære dikt og viser, og mange har nok hørt sangen Folketonen før, her framført av “Hekla stålstrenga”. Gruppa “Boknakaran” har også brukt mange av hans tekster, som her hvor de synger Kjøssekurset. Har du lyst til å lese noen småstubber innimellom annet tyngre lesestoff, så kan jeg absolutt anbefale både denne dikt-/visesamlinga og de to andre. Foreløpig synes jeg kanskje “Vintersang” var den beste.