Bokelskere.no

Dette er en episk, melankolsk oppvekstroman som følger 16 år gamle John Grady Cole, en ung hestetemmer fra Texas som, etter bestefarens død og tapet av familiens ranch, rir sørover til Mexico sammen med vennen Lacey Rawlins. Med cowboymyten som ledestjerne søker de frihet og eventyr i et utemmet landskap, drevet av en lengsel etter noe ekte og uberørt. Men det som begynner som en romantisk jakt på det store, vide vesten, utvikler seg raskt til en brutal konfrontasjon med vold, død og livets urettferdigheter – en reise som blander det storslåtte med det nære. Underveis møter de Jimmy Blevins, en mystisk og uregjerlig gutt som blir med dem, men hvis impulsive valg leder til hans grusomme skjebne: arrestert og henrettet av meksikansk politi, et øyeblikk som etterlater John og Rawlins hjelpeløse og markerer tapet av uskyld. Den handler også om lojalitet, vennskap og kjærlighet – særlig gjennom John Gradys lidenskapelige, men skjøre forhold til Alejandra, datteren til en rik rancher. Deres kjærlighet er intens og vakker, men preget av forbud og konsekvenser, og den koster dem begge dyrt i en verden som ikke tilgir dristighet. Gjennom John Gradys ubrytelige bånd til hestene – som han forstår bedre enn mange mennesker – utforsker McCarthy temaer som styrke og sårbarhet, frihet og ansvar, tap og tilhørighet. Hestene blir et symbol på noe tidløst og ubrytelig midt i kaoset, en renhet som gir fortellingen hjerte.
McCarthys språk er en opplevelse i seg selv – sparsomt, men usedvanlig vakkert, med en rytme som veksler mellom rolige skildringer og intense øyeblikk. Han maler den meksikanske landsbygda med lyriske bilder, fra støvete sletter og ville hester til snøfnugg som smelter i elva, og skaper et landskap som føles tidløst og levende, nesten som en egen karakter.
Dette er mer enn en western eller en cowboy-historie; det er en moderne klassiker. Det er en fortelling om idealer som knuses mot verdens brutalitet, men som samtidig løfter frem hvorfor drømmene våre betyr noe. McCarthy skriver storslått og intimt på én gang, og får deg til å reflektere over hva det vil si å være menneske, å jage horisonten, og å finne sin plass i en verden som både gir og tar.
Eller man kan si som Nøste Kendzior, NRK P2: «Hvis du ikke har penger å kjøpe den for, eller et bibliotek å låne den i, så stjel den.»

WAOW. Denne satt gitt. Han klarte det igjen McCarthy. Som med "The Road" og "No country for old men" suger fortellingen tak og nekter omtrent å slippe før siste ord er lest. Språket er som hugd i stein, men du verden så virkningsfullt. Det handler ikke så mye om actionpakket handling som om hans evne til å skape en nerve. Etter å lest "All the Pretty Horses" har jeg mest lyst til å sette meg på hesteryggen og bare ri ut i den store villmarken.
Vi følger hovedpersonen, en ung texaner, inn på den meksikanske siden av grensen i en slags flukt fra en sorg, men gjør seg vel så dyrkjøpte erfaringer. Forfatteren får så godt fram nerven mellom mennesket og naturen, samt spenningene mennesker imellom. Og når hovedpersonene møter de store utfordringer i tilværelsen blir karakterstøpningen avgjørende for utfallet. Det finnes både dævelskap og godhet i verden og det er i vårt møte med disse størrelsen at humaniteten trer fram eller går under.

All the Pretty Horses er første bind i den såkalte grensetrilogien. Jeg greier ikke motstå lysten til å plukke ut bind 2 fra bokhyllen.