Liker åpningen, den fenger meg umiddelbart. Kunstnermiljøet er ukjent for meg og det blir mye maling. Men underveis er her mange fine, vare skildringer av kjærlighet og samhold. Varme historier. Adskillig allmenngyldig livsvisdom. Mesterlige skildringer av folkemengder.
Etter hvert utvikler boken seg i en mørkere retning, og på samme måte som i Zola`s "Den Store Gruvestreiken" blir det mer og mer forrykt og håpløst, mye elendighet. Det blir slitsomt å lese. Jeg syns personenes reaksjoner og adferd etter hvert blir noe fjernt, forrykt og lite troverdig.
Den var sikkert et velrettet spark til borgerskapet og muligheten for kunstnere til å slippe til på utstillinger, men er det aktuelt i dag?
Jeg strekker meg til en 4-er fordi det er godt skrevet og fine parti innimellom.