Tita og Pedro elsker hverandre, men fordi Titas mor har bestemt at Tita aldri skal få gifte seg og at hennes skjebne er å ta seg av moren så lenge hun lever, kan de aldri få hverandre. I stedet gifter Pedro seg med Titas søster Rosaura, og håper dermed at han likevel skal få være i nærheten av Tita. Men han har ikke tatt høyde for gamlemors haukeblikk som er over alt ...
I mens tilbringer Tita sitt liv på kjøkkenet, der hun tryller frem de mest fantastiske retter. Man får inntrykk av at det mexicanske kjøkken utelukkende består av mat som det reneste afrodisium, slik effekten på enkelte tidvis er.
Underveis skjer de mest magiske ting, og selv etter at Titas gamle mor er død, fortsetter denne onde og strenge kvinnen å plage Tita med sine formaninger. Årene går og spørsmålet er om Tita og Pedro noen gang skal få forløst sin kjærlighet til hverandre.
Jeg ble svært skuffet over denne boka, som jeg synes tar vel mye av. Fortellerstilen er heller banal, og når ikke opp mot Isabel Allende da hun var på sitt beste. Til det er den for klisjefylt og språket er for lettvint. Det som var bra med boka tross alt, var at den var lest ut i løpet av en formiddag. Den kommer neppe til å sette noen varige spor hos meg.