Julien Gracq (1910-2007) skrev flere romaner og essay, men så vidt jeg vet er Syrtenes strender (fransk tittel Rivage des Syrtes (1951) den eneste som er oversatt til norsk (1991). Romanen ble mot hans vilje belønnet med den prestisjefulle Goncourt-prisen.
Jeg lot meg besnære først og fremst av stemningen i boka, dyster, men samtidig jordnær. Romanen minner forresten ikke så rent lite om Tatarenes ørken av italieneren Dino Buzzati (skrevet i 1940). Men også historiene har en del paralleller, i hvert fall i starten: Begge handler om en ung mann som blir sendt til et avsidesliggende fort. Og begge er etter min mening rett og slett stor litteratur.