Til min overraskelse likte jeg denne bedre enn de andre bøkene jeg har lest av Jostein Gaarder. Historiene hans er jo kun rammer for filosofiske undringer, og i dette tilfelle er det et romvesen som ramler ned i hagen til en liten gutt. Sammen filosoferer de over hvordan livet på jorda og romvesenet sin planet har utviklet seg. Tror grunnen til jeg liker denne bedre enn de fleste andre bøkene er at jeg synes temaet evolusjon er litt morsommere å filosofere over enn feks gud. (Må jo også i ærlighetens navn si at jeg synes dette er lite filosofil og mer naturvitenskap - noe som sikkert også hjelper på min interesse.)