Barberen er ankerpunktet i denne sorgmuntre fortellingen fra dikterens barndom. Sted og tid er et villastrøk i utkanten av Oslo på 1940-tallet. I barbersalongen til Sørensen skaffer Arild seg kunnskaper om bier, stangfiske og ikke minst om det kompliserte livet til de voksne. Sørensen er den gode lytter som får selv den tauseste av sine kunder til å snakke mens Arild hører og lærer. Salongen blir en oase i forhold til den traurige skolen.
Barber Sørensen er en arketype som jeg kjenner godt igjen fra mitt eget nabolag. Her fikk vår lokale frisør for noen år siden historielagets kulturpris for sin evne til å formidle lokalhistorie samtidig som han svingte frisørsaksen sin. Sånn sett er Arild Nyquists fortelling klart nostalgisk, men også en framstilling av karakterer som vi kan kjenne igjen fra vår egen tid.
Den korte boka avsluttes med noen absurde, drømmeaktige historier med tomater som nøkkelord. De savner den realistiske bakgrunnen som preger den lune historien om barberen. Boka preges ellers av Nyquists fabulerende skrivestil som likevel oppleves som virkeligheten selv.