Dessverre, om man enn er fan av Sandemo, er denne klassikeren veldig forutsigbar, og klarer aldri å bli direkte spennende heller. Hun følger alle maler hun tidligere har skrevet under: Her er en borg, en ond herre på borgen, en kuet kvinne og en ulykkelig ung jente, samt en edel ridder - men selve plottet blir for tynt og full av nødløsninger. Den er ikke like morsom heller som tidligere romaner som Sandemo har skrevet. Denne skrev hun imidlertid i 1988 under innspurten av Sagaen om Isfolket.