Viser 1 til 1 av 1 omtaler
Folk som svermer for fortiden glemmer hvor utrolig KJEDELIG livet var for 99% av befolkningen i det før-/tidligindustrielle samfunnet. Gi meg heller informasjonssamfunnsoverload enn fortidens monotoni!
Mange romaner begynner med at hovedpersonen tar toget til et sted. Typisk for denne boka er at hovedpersonen Anders bor PÅ jernbanestasjonen. Boka er kort og følger livet hans fra barndom til tidlig ungdom, i Sverige rundt år 1900.
Hva skjer, spør du kanskje? En bestemor dør. Det spises. De går på skøyter. Det er stillestående og fattig. Anders grubler over livet. Religionen er sterkt til stede i hverdagslivet, uten å være fanatisk.
Boka tar seg opp i den siste tredelen, når Anders blir ungdom. Hormonene stanger og banker i boksidene, men boka foregår dessverre for Anders i en epoke som ikke hadde den samme ungdomsdyrkelsen som etterkrigstiden.
Til tider ganske kjedelig bok, men her og der dukker det opp gullkorn i elva av grå svensk hverdag.
Sist sett
