Ingvar Moes radiokåserier, framført på lun og underfundig Etne-dialekt, var alltid en fornøyelse å høre på. Den samme underfundigheten går igjen i lyrikken hans, for eksempel i diktet der han vil så løktastolpefrø. Derfor ble denne boka en skuffelse. Vandrehistorier man har hørt utallige ganger før, blir ikke bedre selv om man omsetter dem til etnemål.